- Finn en alternativ sikkerhetsportal

Eriksen vil ikke være etterpåklok, men henviser til uttalelser til Computerworld for et år siden. Han pekte på faren for at statsråd Morten Andreas Meyer kom bli tatt med buksene nede dersom han ikke fikk BankID-bankene til å akseptere sine krav for bruk av digital id i offentlig sektor.

- Meyer gjorde mye bra for å bedre de offentlige it-tjenestene, sier Eriksen, men han klarte ikke å få på plass en avtale med bankene om bruk av BankID før han forlot ministerstolen.

Vanskelig valg

Eriksen peker på at statens forhandlingsposisjon ikke ble bedre ved å velge Bankenes Betalingssentral (BBS), en av hovedaktørene i id-markedet, som leverandør av sikkerhetsportalen.

- Med potensielt to millioner brukere i 2007 vil Buypass være en sterk konkurrent for bankene. Siden BBS og Buypass er direkte konkurrenter, har valget av BBS som leverandør gjort det mye vanskeligere for staten å få Buypass til å akseptere forretningsmodellen. Dermed har departementet mistet et av sine sterkeste forhandlingskort overfor bankene, sier Eriksen.

Eriksen syns det er ganske rart at staten ikke valgte en nøytral leverandør til å utvikle den offentlige Sikkerhetsportalen.

- Jeg tror beslutningstagerne la for stor vekt på tryggheten ved å velge en av landets tyngste og sikreste driftsoperatører, og undervurderte problemene som kunne oppstå fordi operatøren var et selskap som selv er en aktør i id-markedet.

Muligheter

Slaget er likevel ikke tapt for staten, selv om man tilsynelatende har malt seg opp i et hjørne. Han ser flere mulige veier ut av uføret for Røys Grande.

- Et fristende alternativ for myndighetene kunne være å utstede en "folke-id". Dette alternativet medfører at staten skal slippe å være avhengige av private aktører. I Finland har man satset på en folke-id, og selv etter flere år har man så langt bare fått drøyt 100.000 brukere, forteller Eriksen.

- Buypass og BankID har til sammenligning utstedt til sammen 1,4 millioner elektroniske id-er som er klar til bruk i dag. Problemet for en folke-id har til nå vært at det er for få tjenester som er aktuelle, og derfor har myndighetene fått problemer med å få opp brukervolumene, forklarer Eriksen.

Han legger imidlertid til at MinSide er en potensiell "killer-application" for å skape en folke-id med masseutbredelse.

Ny modell?

Et enklere og raskere alternativ er å endre forretningsmodellen for den offentlige sikkerhetsportalen, mener Eriksen.

- Ingen av de største id-leverandørene ønsker å være med på den modellen som ligger til grunn nå, men de er villig til å akseptere en modell som gir dem adgang til å inngå direkte avtaler med de offentlige etatene. Ulempen for staten er at slik endring vil medføre større administrasjonskostnader, men dette kan bli oppveid av at økt konkurranse mellom id-leverandørene gir lavere priser for det offentlige.

Konsekvensen av å endre forretningsmodell er at staten må si opp dagens avtale, og gjennomføre en ny anbudsrunde. Dette kan medføre bråk og kanskje erstatningskrav fra dagens leverandør, spekulerer Eriksen.

Et tredje alternativ for departementet er å gi offentlige etater frihet til å knytte seg til sikkerhetsportaler som bruker andre forretningsmodeller. Kantega er selv et selskap som har levert en slik privat løsning.

Staten risikerer imidlertid at leverandøren av den offentlige sikkerhetsportalen går til søksmål dersom sentrale statlige institusjoner benytter en alternativ sikkerhetsportal.

Les også: Kommunene raser mot MinSide-utsettelse