Morten Flate Paulsen er imponert av arbeidet i Norden. De nordiske landene ligger absolutt i front på forståelsen, bruk og standardisering av e-læring, det vil si opplæring via nettet. Han har selv tatt doktorgrad ved Pennsylvania State University.
I Norge har vi utviklet flere læringsarenaer eller læringssystemer på nettet, (LMS, Learning Management Systems), hvorav Classfronter er det mest kjente. Men også andre land har utviklet læringsarenaer som konkurrerer om bli brukt som grunnlag for nettbaserte kurs.
Classfronter, Its Learning, Luvit, Topclass og Tutor2000 er eksempler. NKI har utviklet SESAM i løpet av de seneste 15 årene. SESAM er fjerde generasjon læringsarena.
Ifølge Morten Flate Paulsen har vi i Norge kommet langt i å integrere læringsarenaene med studieadministrasjon. Høyskolene i Norge bruker MSTAS, universitetene FS.
-- Vi har kommet langt i Norge på integrering. Ute i verden sliter de. Vi burde derfor stille sterkt i den kommende globale konkurransen. Men der stopper det. Det er ingen ambisjoner, sier Morten Flate Paulsen.
Vi kan levere etterspurte råvarer, men vi mangler en kultur med å eksportere. Vi er ikke flinke til å selge oppfinnelser eller sammensatte produkter og tjenester. En av grunnene er at vi har få store eksportorienterte industrikonsern.
Må markere
Hva Morten Flate Paulsen ønsker seg, er at vi skal eksportere kurs på områder vi kan noe om som; fiske, fredsarbeid, miljøvern, mobilkommunikasjon, olje og offshore, shipping og utviklingshjelp.
-- Engelsk dominerer. Det er en fare for at amerikanske nettlæremidler og nettkurs vil dominere på samme måte som amerikanske bøker, fortsetter Morten Flate Paulsen.
Han er derfor opptatt av at vi må markere oss. NKI har deltatt i ti EU-prosjekter på e-læring. NKI vet derfor hva som skjer i Europa og hvor langt Europa har kommet på e-læring.
-- I Australia har de satt seg fore at utdanning skal bli den nest største eksportindustrien. Utdanning som eksportvare har ikke vært diskutert i Norge, fremhever Morten Flate Paulsen.
Problemet i Norge er at vi ikke greier å forklare på engelsk hva vi har gjort og klarer derfor ikke å utnytte det kommersielt i eksport. Det forsøker Morten Flate Paulsen å gjøre noe med.
Lærebok
Paulsen bidrag er å utgi en lærebok om e-læring på 338 sider, skrevet på engelsk. Den kan fås innbundet eller skrives ut på nettet. Nettversjonen koster rundt 350 kroner, en ferdig trykket versjon rundt 450 kroner.
I elektronisk form leveres boken, Online Education and Learning Management Systems, som et PDF-dokument. Dermed er det mulig å gjøre fritekstsøk og klikke på aktive lenker i boken.
Rundt boken har det vært en konferanse på nettet i Norden og Baltikum som hver uke har diskutert de fire temaene i boken. 120 deltagere har drøftet de fire temaene.
-- Det har vært fantastisk spennende. Under avslutningen har konferansedeltagerne bidratt til å rette opp og forbedre innholdet, forklarer Morten Flate Paulsen.
Deler av innholdet er utviklet og tilpasset Microsoft Reader. Det kan dermed leses på en lomme-pc. Også lyd og video har Morten Flate Paulsen eksperimentert med. Det er syntetisk tale laget på grunnlag av teksten ved hjelp av et svensk produkt. Dermed kan blinde og dyslektikere også få mulighet til studier på nettet.
Fire deler
Boken inneholder fire deler. Første del går inn på det teoretiske grunnlaget. Andre del ser nærmere på læringsarenaer fra det norske Winix som allerede i 1988 hadde store ambisjoner om etablere et grunnlag for e-læring.
Norske Classfronter, satser på eksport til en rekke land, hvorav Danmark og Nederland er de største. 17 språk inkludert arabisk, kinesisk og russisk gir håp om en mulig suksess. Av en halv million brukerlisenser er halvparten utenfor Norge.
Universitetet i Tromsø har tilrettelagt Classfronter med diskusjoner, delte dokumenter, tester, tavler (Whiteboard), tasteprat (Chat), video og statistikk.
Tredje del omfatter erfaringer fra læringsarenaer i Norden mens fjerde del ser nærmer på forbedringspotensialer. Et element er talesyntese.
-- Jeg er fascinert av å prøve ut nye ting og vise frem mulighetene før folk oppfatter hva det kan brukes til, påpeker Morten Flate Paulsen.
Bruk av PDA som et hjelpemiddel, er beskrevet i en av de mange anekdotene i boken. Anekdotene beskriver praktiske erfaringer fra enkeltpersoner eller virksomheter og sørger derfor for å demonstrere praktiske løsningene.
M-læring
Line Fjellvær var en av tre studenter på et prosjekt på opplæring som omfattet bruk av lomme-pc, m-læring. Hun lastet ned kursmaterialet til sin lomme-pc mens hun bodde i Tanzania.
Det var særlig når det ikke var praktisk å trekke rundt på en bærbar pc at lomme-pc-en viste sin berettigelse. Ved først å gjøre et søk på relevant studiemateriale kunne tiden på et fly eller på hotellrom utnyttes bedre. Ved hjelp av Microsoft Reader blir teksten lesbar.
Det hele var ledd i et europeisk m-læringsprosjekt (http://learning.ericsson.net/leonardo/index.html). NKIs bidrag var SPICE 603, Specialization Program in International Online Education, hvor Line Fjellvær var prøvekanin sammen med to andre studenter. Ytterliger forbedringer til bruk av lomme-pc vil være å utnytte bilder, men det har ikke blitt prioritert.
-- Det tar bare dager å kunne legge inn bilder, men det er ikke prioritert, forklarer Morten Flate Paulsen.
Gjennom hele boken oppsummerer Morten Flate Paulsen sine poenger slik at leserne skal kunne bruke dem direkte eller ta avstand fra dem. Det er ikke nødvendig å være enig. Det er nødvendig å ta stilling. Det bidrar boken til.
Selv har NKI tatt stilling i 18 år. Fra en spe begynnelse i 1985 har e-læringstilbudet utviklet seg slik at de i august i år hadde 30.000 studenter på fjerde generasjons læringsarena. Der er ikke rart at Morten Flate Paulsen mottok Rosing-prisen på vegne av NKI.