Oppfinnelsen du ikke klarer deg uten

Computerworld har sett nærmere på hvorfor i alle dager amerikaneren Bell valgte å reise til utposten Drammen for å vise fram sin telefonoppfinnelse. 22 år tidligere (i 1855) - ble riktignok Norges første telegrafforbindelse åpnet mellom Drammen og daværende Christiania. Men det var vel neppe grunn nok til at verdenskjendisen Bell ville besøke Drammen Børs?

-- Dere har et godt poeng der. Jeg har studert og etterprøvd den første delen av den norske telehistorien. Undersøkelser viser at Bell neppe har vært i Drammen. Ingen lokal- eller riksaviser har skrevet om dette eller at det var noen telefondemonstrasjon der. Samtidige aviser, både i Norge og i England, har derimot skrevet at Bell var i henholdsvis Plymouth og Glasgow, sier forsker og forfatter Harald Rinde på Senter for næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI. Opplysningene vil føre til at mange lærebøker og internettsider må skrives om. Etter å ha snakket med Rinde har Computerworld har fått manusutdrag av det første av de tre bindene om den norske telehistorien som blir gitt ut i sammenheng med at Telenor har 150 års jubileum.

Der skriver forskeren at:

"En siste mulighet er at Graham Bells besøk skjedde i forbindelse med etableringen av International Bells telefonnett i Drammen høsten 1880. Men heller ikke noe slikt er omtalt i lokalavisene. Og selv om avisene ikke akkurat rant over av stoff om anlegget, ville neppe et besøk av den berømte oppfinneren gått upåaktet hen".

Bergen, ikke Drammen

Mange i den norske tele- og it-bransjen har også hørt historien fra Drammen om at en kjent nordmann (bankadminstrator Borch) skal ha uttalt at telefonen til Bell var et "meget morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får den aldri!"

-- Den som første gang skrev dette var Elias Kræmmer, et pseudonym for forfatteren og trelasthandleren Anth. B. Nielsen. Historien som han beskriver er unektelig god, men den er neppe sann. Forfatteren har åpenbart tatt seg dikteriske friheter, sier Rinde.

Den første Bell-telefonen ble derimot vist fram i Bergen, men ikke av oppfinneren selv.

Og dette er ikke de eneste avsløringene som kommer i Telenors tre historiebøker som til sammen er på 1.500 sider. Telefonens medvirkning i forbindelse med unionsoppløsningen, Vidkun Quislings overtagelse av telenettet under krigen, telefonavlytting, politiske maktkamper, lobbyisme, samt hva som er den egentlige årsaken til at fusjonen mellom Telia og Telenor strandet - er bare noen av de historiske karamellene forfatterne Harald Rinde, Harald Espeli og Lars Thue snart bringer til torgs.

De to første bøkene skal lanseres 10. mars, mens den siste kommer 22. oktober i forbindelse med et stort jubileumsarrangement i Oslo Spektrum, opplyser dokumentasjonssjef Anne Solberg ved Norsk Telemuseum og informasjonssjef Kristin Paus i Telenor.

En æra over

For 12 dager siden var det slutt for Alexander Graham Bell-selskapet AT&T ettersom dette ble kjøpt opp av Bell-datteren SBC for 100 milliarder kroner. Dermed er en æra over.

Få nordmenn vet at den kjente telefonoppfinneren i 1880 etablerte International Bell Company i Oslo, som fikk 300 abonnenter i løpet av et halvt år. Men høye telepriser førte til at de mislyktes i Norge.

I 1884 ble Bell og Christiania Telefonforening slått sammen til selskapet Christiania Telefonselskap, som var et eier- og brukerstyrt telefonselskap.

Tidlig monopol

Den norske telehistorien er full av reguleringskåte byråkrater, politikere og statlige telesjefer som mente at det var staten, ikke de private teleselskapene - som skulle tjene på teletrafikken.

Dermed ble det så tidlig som i 1881 innført en monopollov gjeldende for telegraflinjer og lignende anlegg. At den halvstatlige eks-monopolisten Telenor nå har dette nummeret på sin opplysningstjeneste, er en kuriøs sammenligning som enkelte av deres konkurrenter vet å benytte i vitser og taler.

I god monopolånd overtar staten i 1901 Telegrafverket, det private telefonanlegget til Christiania Telefonselskap. Det var i årene etterpå, spesielt i 1905, at statsminister Christian Michelsen førte sin politikk mot svenskene (unionsoppløsningen) via telelinjene. Også under første og andre verdenskrig var telekommunikasjon et viktig våpen. Derfor har politiske telegrammer og telefonsamtaler sin naturlige plass i den norske historien.

Førte oss sammen

Ettersom det nå er 100 år siden unionsoppløsningen fra svenskene er det grunn til å se på hva er det som gjør oss nordmenn til nordmenn? Hva er det som bringer oss sammen? Er det rømmegrøt, spekemat og kjøttkaker som samler Norge til ett rike? Knotete dialekter og en spredt bosetning med i gamle sauetråkk og fiskeplasser? Fossekallen, troll og 17. mai?

De nye telehistoriebøkene, som nå er under trykking, viser at det er kombinasjonen telefonen, telelinjene og NRK som har gjort oss til en samlet nasjon. Og dette til tross for at Norge har en vanskelig geografi som det er vanskelig å strekke telelinjer i.

Ingen andre oppfinnelser har betydd så mye for utviklingen av det industrialiserte Norge som innføringen av telefonen.

-- Det er ingen tvil om at Telenor, og det tidligere Televerket, har spilt en særdeles viktig rolle i utviklingen av det moderne Norge. Bedriften har vært et industrielt lokomotiv, både i kraft av den betydning telekommunikasjonene har hatt, og ikke minst også fordi vi etter hvert ble en stor og ganske kraftfull bedrift. Som et stort selskap har vi gjennom vår virksomhet bidratt til sysselsetting og aktivitet over hele landet. Og det har vært viktig i norsk sammenheng, har tidligere Telenor-sjef Tormod Hermansen uttalt i en tale i Polyteknisk forening.

Nasjonsbygging

Hans forgjenger, generaldirektør Kjell Holler, la grunnlaget for at Hermansen kunne digitalisere de norske telesentralene. Det er ikke uten grunn at Hermansen senere ble kalt imperiebyggeren. Mens han styrte Telenor i årene 1991 til 2002 hadde han i realiteten makta over norsk telepolitikk.

Helt siden 1855 passet teleutbyggingen i Norge som hånd i hanske i et nasjonsbyggingsprosjekt, skriver forskeren Harald Rinde i sitt forord til den nye telehistorieboka.

Han viser til den sentrale Venstre-politikeren Jørgen Løvland, som uttalte i Stortinget at rikstelefonen skulle «binde hele Landet og Folket sammen». Målet, framholdt partifellen John Lund, var å «omspænde landet fra Nordkap til Lindesnes, fra grænsen i øst til havet i vest, med dette moderne kommunikationsmiddel».

Endret tempo i 2000

I årene 1855 til 1880 ble langlinja bygd. Dette var linjesluskenes og de telegrafansattes navn på det riksdekkende telenettet. Den raske nettutbyggingen, og det faktum at Telegrafverket/Televerket/Telenor var tidlig ute med å pushe tekniske innovasjoner på norske telebrukere, førte til at Norge raskt ble en teleteknologisk stormakt som mange andre land så opp til.

Et godt eksempel på dette var at Telenor i 2001 hadde installert 800.000 ISDN-linjer, og ble dermed verdensmester med 50 prosent penetrasjon. Men historien sier ingen ting om at Norges desidert største it-konsern melket maksimalt ut av en dødende overføringsteknologi som var i ferd med å bli akterutseilt av bredbånd og lynrask bredbåndsaksess.

Dette og lignende eksempler kan fremtidige historikere finne i avisarkiver - også i Computerworlds 23 årganger.

Dersom du studerer tidslinja til vårt halvstatlige televerk, vil du se at vi i Norge hele tiden har vært tidlig ute med å ta i bruk nye og spennende teleteknologier, blant annet basert på en massiv teleforskning. Telenor og Ericsson, de største teleforskningsmiljøene i Norge, har de senere årene redusert utviklingsaktivitene betydelig, noe som kan være et faresignal for dagens televerk.

Norge lå i forkant av den internasjonale teleutviklingen de første 145 årene, men da vi gikk inn i det nye tusenåret, lå plutselig Telenor etter på en del områder. Telenor var tidlig med både forskning og innføring av både nmt- og gsm-systemene, men ikke med tredje generasjons mobiltelefoni, umts.

3G ble kommersialisert i Norge like før jul i fjor og vil neppe ta av i 2005. I Sverige har de allerede en umts-penetrasjon på 20 prosent, mens vi nordmenn i beste fall kan håpe på ti prosent innen utgangen av året. Tele- og mobillandet Norge forbigått av våre tidligere unionsfrender på den andre siden av Kjølen.

Verdens 11 største

Men dette bryr de seg ikke om i Telenor-borgen på Fornebu. Telenor og konsernsjef Jon Fredrik Baksaas satser nå internasjonalt for alle pengene. Du har kanskje ikke fått med deg at de er blitt verdens 11 største gsm-operatør?

Telenor har flere mobilabonnenter i utlandet enn i Norge. Dette gjør dem til en mulig oppkjøpskandidat for større mobilkonserner. Det er ingen selvfølge at Telenor er Telenor om ti år. Mobildelen kan bli solgt ut, mens fastnett og internettdelen kan beholdes.

Men ja, vi elsker alt som har med telefoni å gjøre. Etter å ha blitt hekta på sms har enkelte par giftet seg i telefonkiosker. Så mye betyr telekommunikasjon for enkelte nordmenn. Når barna deres kommer til verden, burde de i stedet for personnummer få tidelt et ip-nummer, som er mye mer anvendelig i vår digitale hverdag.

Av Norges 4,6 millioner innbyggere er det totalt 4,3 millioner mobilabonnenter. 2,2 millioner nordmenn er fasttelefonibrukere. Av disse er rundt 55.000 bredbåndstelefonibrukere, viser tall fra Post- og teletilsynet. Dersom Henrik Wergeland skulle ha skrevet sitt berømte dikt på ny, kanskje han ville deklamert det slik: -- Vi ere en telenasjon vi med?