Spamfiltre og svartelister har ikke fjernet strømmen av søppelpost fra nettet. Nå endres taktikken.
Kampen mot søppelposten virker ikke noe nærmere seier til tross for flere års innsats fra den lovlydige delen av it-industrien. De siste seks månedene av fjoråret var 60 prosent av all epost, såkalt spam – masseutsendelse av reklame for alt fra legemidler til aksjer, falske klokker eller sex-leketøy, ifølge sikkerhetsselskapet Symantec.
- Spamfiltre er ikke svaret, sier Garth Bruen, som har startet et prosjekt med en gruppe av frivillige som tar nye virkemidler i bruk i kampen mot søppelposten.
LES OGSÅ: Spam sjekker om du er bortreist
Bruens svar er: Følg pengene. I praksis betyr det å ta ned nettstedene hvor spammerne selger sine produkter. Bruen sporer opp tjenesteleverandøren og domeneregistraren, som samarbeider ved å stenge de aktuelle nettstedene.
- Problemet blir ikke borte hvis du ignorerer det - blokkering og filtrering er bare en teknologisk form for ignorering. Vi må gjøre det vanskelig for disse menneskene å eksistere på nettet og gjennomføre sine transaksjoner, mener Bruen.
Prosjektgruppen, som kalles Knujon (“no junk” baklengs), har de siste fire årene stengt ned over 30 000 nettsteder, og får stadig flere frivillige med på laget. Hvem som helst kan sende inn sin søppelpost, som inngår i en stadig større database som knytter nettsteder til spammere.
LES OGSÅ: Bildespam på vei ned
Stadig flere omfavner den nye strategien, og forrige måned begynte også CastleCops å stenge nettsteder. Til tross for at kampen langt fra er vunnet, tror Bruen at spammerne er i ferd med å få problemer.
- Vi får stadig flere med på laget, mens antall spammergrupper er rimelig konstant på rundt 50. Det er egentlig ikke mange som driver med dette, og vi skal drive de til kanten av utmattelse hvor de ikke lengre har noen steder å gå, avslutter han.
Ny studie mener dine Ipad-preferanser sier mye om deg som person.
Nettleseren opplever en eventyrlig vekst, og har nådd milepæl.
Black Hat avslører store mangler med dagens minibanker.
Oracles toppsjef tjente mest sist tiår, se resten av listen.
Samme passord over alt er livsfarlig, mener norske sikkerhetseksperter.


Computerworld utgis avCopyright 2010 IDG Magazines Norge AS. All rights reserved
Postboks 9090 Grønland – 0133 OSLO / online@idg.no / Telefon 22053000
Ansvarlig redaktør Morten Kristiansen / Utviklingsansvarlig Ulf H. Helland / Salgsdirektør Jon Thore Thorstensen