Ikke gå i spam-fellen!

Tidligere har det kun vært forbudt å sende spam til private epost-adresser, nå gjør en innskjerping av markedsføringslovens paragraf 2b det klart at det også er forbudt for europeiske næringsdrivende å drive elektronisk markedsføring mot alle fysiske personer, uavhengig av om epost-adressen er privat eller tilhører en bedrift.

Det er EUs kommunikasjonsvernsdirektiv (2002/58/EF) som ligger til grunn for endringene. Næringsdrivende innenfor hele EU/EØS-området må nå innhente forhåndssamtykke fra alle personer de ønsker å sende elektronisk markedsføring til.

Det er fortsatt tillatt å sende e-postreklame til e-postadresser som ikke tilhører en bestemt fysisk person, eller som er oppgitt som den generelle kontaktadressen til et firma eller en organisasjon. Og der hvor det eksisterer et kundeforhold mellom en næringsdrivende og en fysisk person, kan den næringsdrivende fortsatt sende kunden reklame for sine egne tilsvarende produkter – uten at kunden har gitt samtykke til dette. Den næringsdrivende må imidlertid opplyse kunden om at e-postadresse (og evt. mobiltelefonnummer for SMS-reklame) vil bli brukt til å sende reklame. Kunden må også enkelt og kostnadsfritt ha mulighet til å takke nei til å motta denne typen reklame. Disse reglene gjelder kun kundeforhold som er opprettet etter 1. februar 2005.

Jeg har ingen tro på at den nye loven vil gjøre slutt på spam, ettersom det aller meste av spam kommer fra helt andre steder i verden enn Norge (og Europa). Loven er imidlertid viktig, spesielt tatt i betraktning hendelser i den senere tid som tyder på at mange norske firmaer nå også i stadig større grad har begynt å sende ut spam.

Mange næringsdrivende som har oppgitt sin e-postadresse til Brønnøysundregistrene opplever å få tilsendt reklame på e-post, selv om de ettertrykkelig har gitt beskjed om at de ikke ønsker reklame. Det finnes også flere firmaer som lever av å selge e-postadresser til næringsdrivende som ønsker å markedsføre seg selv. DM (Direct Mail) på e-post er for noen et forretningsområde – mens folk flest vil kalle dette spam. I 2002 ble det kjent at firmaet Multicontesta uten tillatelse hadde «sanket» flere tusen e-postadresser fra Den Norske Dataforenings medlemslister, og solgte disse adressene videre (les saken på Computerworld). Det samme firmaet ble nylig omtalt igjen på NRK P3, i forbindelse med at selskapet fortsatt formidler e-postadresser til bruk i markedsføring – uten at eierne av e-postadressene nødvendigvis har gitt samtykke til å motta e-postreklame.

PC-forhandleren KK88 (står også bak bl.a. Gigashops) er forlengst blitt beryktet i bransjen som svært aktive utsendere av spam, men likevel gikk daglig leder i firmaet, Harald Martiniussen, nylig aktivt ut i diskusjonsgrupper på nettet og forsvarte sin praksis. I en artikkel på digi.no forsvarer Martiniussen sin praksis med at e-post er det viktigste virkemiddelet små bedrifter og forhandlere har mot de store merkevarene og de internasjonale kjedene, ettersom de ikke har råd til TV-reklame. (!)

Mitt hovedpoeng er imidlertid at som næringsdrivende må man være svært forsiktig med hvordan man bruker e-postadresser man sanker inn fra kunder. Har en kunde registrert seg for å motta f.eks. et nyhetsbrev, må man ikke sende noe annet enn nyhetsbrev – så lenge kunden ikke har akseptert noe annet. Og hvis en tredjepart tilbyr deg å kjøpe X antall e-postadresser som skal brukes til markedsføring, så må du være 100 prosent sikker på at innehaverne av disse adressene faktisk har akseptert å motta e-postreklame.

Det skal ikke store feilgrepet til her for å ødelegge ditt firmas gode navn og rykte. Personlig ville jeg for eksempel være svært skeptisk til å kjøpe noe som helst fra et selskap som sender meg e-postreklame jeg ikke har takket ja til. Kan du virkelig stole på at e-postadressen ikke blir solgt videre?

Synspunkter? Send en e-post til kurt@pcworld.no

Kurt Lekanger,
Ansvarlig redaktør
PC World Norge