Må ha Windows for å hacke Apple

-- Når har du tenkt til å publisere sms-teknologien du holder på å utvikle, og kan du si noe om hvordan den virker?

-- Egentlig ikke. Men det skjer noe ganske snart. Det blir et kommersielt produkt og det er andre aktører involvert, en som jeg har kjent i fem år. Jeg kan ikke si noe mer enn det.

-- Nylig kom Nokia med en telefon med en fire gigabytes mp3-spiller. Tror du mobilselskapene blir i stand til å konkurrere på medieinnhold med Apple og Microsoft?

-- Det er gode muligheter for det. De har jo allerede en stor kundemasse som bruker mye penger, så å kjøpe musikk rett fra teleoperatørene kan bli attraktivt. Apple samarbeider med Motorola i USA, men det er visst blitt litt forsinket.

-- Har du fått jobbtilbud fra større it-aktører selv?

-- Ikke i det siste. Det har heller ikke så stor appell, synes jeg. Jeg foretrekker å jobbe sammen med mindre nijseselskaper.

Mot barrierer

-- Hvorfor er det så om å gjøre for deg å bryte alt som dukker opp av tekniske beskyttelsesmekanismer?

-- Fordi de sperrer for lovlig bruk av innhold man har betalt for. Men kopisperrene er jo ingen hindring for fildeling. Og det er nesten helt umulig å lage tekniske kopisperrer som holder. Sperren kan legges på maskinvarenivå, som kan gjøre det vanskeligere, men ikke umulig.

-- Men det vil også gjøre utstyret mye dyrere, så det er ikke så sikkert det lønner seg for produsentene. Men husk at om bare én person har brutt en sperre, er det nok til å gjøre innholdet tilgjengelig for hvem som helst på en fildelingstjenste.

-- Itunes er blitt kjempepopulært. Er folk dumme som ikke bruker fildelingstjenestene i stedet?

-- Nei. Jeg kjøper jo musikk fra Itunes selv, men via min egen Linux-klient.

Johansen har lagt ut en norskspråklig teknisk forklaring på krypteringsnøklene i Apples DRM på url-en nevnt under. SharpMusique er Johansens grensesnitt for å kjøpe musikk fra Itunes uten DRM.

-- Er det så mange som absolutt må spille av musikken sin på en Linux-pc?

-- Det blir mer og mer Linux. Jeg er opptatt av at proprietære programmer som Itunes ikke skal bli en barriere som begrenser og stenger annen programvare ute, akkurat som Office-programmene. Du kan aldri være sikker på at du har hundre prosent kompatibilitet med for eksempel Word-filer, og ikke minst Excel-filer. Det kan jo føre til alvorlige feilkalkyler.

-- Går det litt sport i å peke nese til medie- og it-gigantene?

-- For så vidt. Men det viktige er å gjøre ting mulig for folk. Og jeg tror ikke medieselskapene bryr seg så mye om hva jeg gjort. Dvd-salget har gått til himmels de siste fem årene, sier Johansen og kan ikke la være å flire.

Det er jo omtrent fem år siden saken mot Johansens dvd-hacking ble innledet.

Frykter patenter

-- Motstanden mot "tv-sperrer" vant fram i USA, og det ser ut til at åndsverkloven i Norge kan bli implementert uten forbudet mot å bryte kopisperrer for å lage mp3-filer til privat bruk. Er du og dine allierte blitt en politisk maktfaktor?

-- Er du sikker på det med loven? Det ville jo det vært en stor seier. Jeg tror det finnes et grasrot-engasjemenet nå som ikke var der før, på grunn av at disse sakene har dukket opp.

-- Hvilken betydning har open source-miljøene for it-innovasjonen?

-- De er ganske viktige. Mye av rammeverket for ny teknologi kommer fra Open Source. Men programvarepatenter kan bli en stor trussel, dersom det ikke blir noe forbud mot kopisperrer. Blir det lov å patentere algoritmer, kan det gå utover innovasjonen.

Bill Gates skrev i 1991 med følgende ordlyd: "Hvis folk hadde forstått hvordan patenter innvilges, når dagens ideer blir oppfunnet, og tatt ut patenter, ville industrien stått fullstendig stille i dag". Microsoft har siden det tatt ut tusenvis av patenter både i Europa og USA.

-- Patenter favoriserer de store bedriftene, siden det er disse som har rygg til å bære de store advokatkostnadene. Vanlige, mindre bedrifter har ikke råd til å patentere teknologien sin.

Ubuntu

-- Noen vil mene at open source-miljøet er for fragmentert, og at dette er en ulempe i forhold til en konkurrent som Microsoft?

-- Det er vel både bra og dårlig. Jeg tror det som selskaper som Novell og Red Hat gjør for Linux-utbredelsen er bra. Det handler om å gjøre teknologien tigjengelig for så mange som mulig.

-- Hva bruker du selv?

-- Ubuntu!

-- Hvaforno ???

-- Det er en ny, sør-afrikansk, Debian-basert distribusjon utviklet under oppsyn av Mark Shuttleworth.

Spaceman

Sør-afrikaneren Shuttleworth punget ut rundt 20 millioner dollar for en tur som turist i verdensrommet på et russisk romskip. Han ble rik på "Thawte", et internett-sikkerhetselskap som han solgte til Verisign i 1999.

Siden det har han etablert seg som venture-kapitalist. Ubuntu, som kom i fjor, er allerede blitt svært populær, ifølge Johansen som er svært begeistret.

-- Jeg har akkurat installert Ubuntu på min nye notebook, og det er helt suverent. Alt fungerer helt problemfritt rett etter installeringen, og alle driverne er på plass.

Trenger Windows

Men Linux holder ikke til alle Johansens bruksformål.

-- Jeg bruker Windows også. Verktøyet jeg trenger når jeg skal reverse-engineere, omvendt-utvikle, finnes bare i Windows-versjon.

-- Er ikke det littegrann ironisk?

-- Jo, det er vel det.

Omvendt-uviklingen Johansen snakker om, er nødvendig for å "gjøre noe" med programmene. Enkelt forklart er prosessen en dekompilering av programvaren, slik man får full oversikt over instruksjonene i programmet.

-- Er det noen gjennomgående filosofi i det du gjør?

-- Ikke noen bestemt teknologifilosofi, nei, men jeg er imot at programvare skal være konkurransevridende, og det innebærer motstand mot proprietær progamvare og proprietære avspillere. De siste åra har det vel vært en viss framgang for disse ideene.

-- Hvordan kan dine ideer utnyttes i en kommersielt levedyktig forretningsmodell på nettet?

-- Omvendt utvikling er det nok ikke så smart å kommersialisere.

-- Jeg er veldig obs på at en del av det jeg gjør, om det skulle være straffbart, vil kvalifisere til langt alvorligere straff dersom det ble gjort for et kommersielt formål. Det er likevel et lite marked for progamvare som jeg leverer, jeg vil at folk skal få mulighet til å bruke filene sine.

-- Har du noen gang fått henvendelser fra musikere eller filmbransjefolk?

-- Nei, aldri.

Betaler med glede

-- Opphavsrettbaserte royalties er grunnen til at Paul Waktaar er rikere enn Morten Harket. Hvorfor har du så mye imot at kunstnere får betalt for å gjøre jobben sin?

-- Jeg bidrar ikke til at de får lavere inntekter. Hvis du ikke vil betale for det artister lager, kan du laste ned ting fra fildelingsnettverket, men mine verktøy er for brukerne.

-- Og når det gjelder den nye åndsverkloven: Det er et krav om lovlig kopieringsgrunnlag. Jeg er positiv til det. Jeg vet at noen, blant annet i Elektronisk Forpost, har hevdet at det er umulig å vite om filene er lagt ut lovlig eller ulovlig. Det er et ganske dumt argument, synes jeg. Når det ligger tusenvis av låter, blant annet Beatles-låter (ingen Beatles-låter er godkjent for noen helst form for verken lovlig eller ulovlig nedlasting, red.anm), er det ikke så veldig vanskelig å se at innholdet er lagt ut ulovlig.

- Mange mener du ville blitt dømt dersom den nye åndsverkloven hadde vært gjeldende lov da saken mot deg ble ført. Er du likeglad til om det du driver med er definert som kriminelt?

-- Jeg prøver å holde meg på rett side av loven.

-- Hvem blir ditt neste hack-offer?

-- Jeg legger ikke planer på den måten. Det er litt tilfeldig hvordan ting skjer. Det med Itunes skjedde for eksempel fordi en kamerat hadde kjøpt et gavekort til Itunes Music store på Ebay, og hadde problemer med PayPal. Og så ballet det på seg. Det skjer gjerne litt på impuls.

-- Hva gjør du om ti år?

-- Det er ikke godt å si. Jeg har planer om å studere. Vet ikke helt når, men det blir nok i Frankrike.