Vil kvotere inn fri programvare i anbud

Fornyingsminister Heidi Grande Røys ønsker at offentlige virksomheter skal bruke fri programvare i tiden fremover, og dermed dele på programvaren og kildekoden som utvikles, og spare penger på lisenskostnader. Derfor ser nå en arbeidsgruppe på hvordan fri programvare kan få en egen vekting inn i offentlige anbud, på lik linje med kvalitet og pris.

- Det gjøres nå et arbeid for å se hvilke muligheter vi har innen EØS-regelverket og norsk regelverk for å gjøre en slik vekting, sier politisk rådgiver Jørund Leknes i Fornyings- og administrasjons-departementet (FAD).

FAD er såpass overarbeidet at de juridiske vurderingene som nå gjøres er satt ut til et eksternt advokatbyrå. Arbeidet skal overleveres departementet i løpet av uken.

LES OGSÅ: Anbudskvote kan presse ut de store

- Vi ønsker å løfte frem fri programvare i offentlige anskaffelser. Derfor vil vi føre en såkalt preferansepolitikk, sier Leknes.

Han henviser til et av regjeringens mange tiltak i stortingsmeldingen ”Eit informasjonssamfunn for alle”, som presiserer at regjeringen skal jobbe for å få offentlige virksomheter til å velge fri programvare og åpen kildekode.

Lite gjennomførbart

FAD bestemmer regjeringens ikt-politikk, og kan dermed legge føringer på statlige virksomheter. Statsråd Heidi Grande Røys har flere ganger bedt offentlige virksomheter, både statlige og kommunale, til å benytte seg av fri programvare. Likevel går ikke budskapet gjennom hos de store aktørene.

Lånekassen har nylig inngått avtale med Capgemini og Steria om henholdsvis utvikling og drift av sine systemer. Det er avtaler i hundre millioners-klassen, og plattformen blir nærmest rendyrket Microsoft, fra operativsystem til applikasjons- og tjenestenivå.

LES OGSÅ: Lånekassens fiaskoprosjekt i gang igjen | Steria drifter Lånekassen

- Vi hadde noen tilbydere på Java-plattformen som brukte både kommersielle og åpne løsninger. Det var ingen tilbud med gjennomgående bruk av fri programvare, sier it-direktør Jan Erik Ressem i Lånekassen.

Ressem er skeptisk til om en slik vekting som regjeringen ønsker vil kunne ha noe å si i det hele tatt.

- Som gjennomgripende modell tror jeg ikke det er så lurt, men det kan fungere på noen områder. Jeg kan ikke se for meg at departementet kommer til å pålegge virksomheter å vekte fri programvare på en gitt måte, sier Ressem.

Spøker for delingsbasen

Når store statlige virksomheter som Lånekassen ikke prioriterer fri programvare, til tross for statsrådens formaning, sender det et negativt signal til andre offentlige virksomheter. Med mindre staten faktisk vedtar for eksempel en vekting for å kvotere inn fri programvare, er det så langt lite som tyder på en stor utbredelse. Dermed kan det spøke for suksessen til delingsdatabasen hvor åpen kildekode skal legges inn.

LES OGSÅ: Norsk portal for deling av programvare

At Lånekassen velger en annen vei plager ikke departementet.

- Jeg har ikke noe problem med Lånekassens valg. Det er så langt ikke vedtatt at man skal prioritere fri programvare, sier Leknes.

- Men statsråden sier at offentlige virksomheter skal bruke det?

- Ja, men det er et lokalt ansvar. Dessuten er det flere fylkeskommuner og kommuner som er flinke til å ta det i bruk. Jeg tror vi vil se flere og flere anbud basert på fri programvare.

Departementet har ikke oversikten over hva offentlige virksomheter bruker på enten kommersielle eller åpne løsninger, og de har heller ingen konkrete økonomiske analyser som forteller hvor mye det er å spare på bruk av fri programvare.

LES OGSÅ: - Fri programvare er ingen bløff