Slagside for piratene

Sett fra opphavsmennenes ståsted kan man grovt sett skille mellom tre ulike angrepsstrategier mot ulovlig fildeling. Man kan for det første forsøke å stille brukerne av fildelingstjenestene til ansvar. Norske pirater har tilsynelatende vært skånet for den mest aggressive formen for rettslig forfølgning, sammenliknet med sine vesteuropeiske og amerikanske "kollegaer".

I en nylig avsagt fildelingsdom i USA ble alenemoren Jammie Thomas dømt til å betale 222.000 dollar – i overkant av 1,1 millioner kroner etter dagens kurs - i erstatning for å ha delt 24 opphavsrettbeskyttede sanger gjennom fildelingsprogrammet "Kazaa". Tilsvarende praksis finnes ikke i Norge. En mulig forklaring kan være at det er svært ressurskrevende å samle inn bevis for ulovlig nedlastning. Videre har slike saker neppe vært en prioritert oppgave hos politiet, til tross for flere anmeldelser og økende press fra bransjeorganisasjonene.

Vant i Høyesterett

En annen fremgangsmåte for å stanse ulovlig fildeling er å gå til rettslige skritt mot arkitektene bak fildelingstjenestene. I "Napsterdommen" fra 2005 kom Høyesterett til det innebærer et brudd på åndsverkloven å lenke til ulovlig utlagt materiale. Personene ansvarlige bak tjenesten napster.no ble derfor ilagt et erstatningsansvar på 100.000 kroner for å ha lenket ulovlig til 170 beskyttede musikkfiler.

Til tross for at dommen må sies å være en stor seier for film- og musikkbransjen, har vi ikke hatt flere slike saker i Norge. Mye av årsaken til dette er at fildelingstjenester ofte tilbys via utenlandske servere slik at norsk rett ikke kan anvendes.

I den senere tid har man sett en økende tendens til at bransjeorganisasjonene forsøker å skyve ansvaret for ulovlig fildeling over på internettleverandørene. I en dansk byrettsdom av 5. februar 2008 ble internettleverandøren pålagt å stenge tilgangen til nettstedet www.piratebay.org fordi nettstedet lenket ulovlig til beskyttede åndsverk.

Medansvarlig som ISP

Internettleverandøren ble med andre ord medansvarlig for kundens opphavsrettsbrudd. Og ettersom internettleverandøren var underlagt dansk lov, kom man seg utenom problemet med nettstedets utenlandske opphav.

Det er ikke utenkelig at tilsvarende scenario utspiller seg i en norsk rettssal. Norsk og dansk åndsverkslov har store likhetstrekk og "Napsterdommen" viser at medvirkningslæren også har fått gjennomslag i Norge. Det er imidlertid ikke uten betenkeligheter at man godtar en slik stengning av nettsider. Filtrering skjer nemlig gjennom å blokkere hele servere, og ikke direkte det ulovlige materialet. Dersom serveren også sender lovlig materiale, blokkeres også dette.

Datakrimutvalget har i forbindelse med utredningen av en ny straffelov påpekt at filtrering av nettsider i ytterste konsekvens kan innebære en innskrenking av den grunnlovsfestede ytringsfriheten.

Fransk utestengelse

En langt drøyere variant av leverandøransvar er nå foreslått i Frankrike. Den såkalte "three strikes and your are out"-regelen innebærer at internettleverandøren etter gjentatte varsler til kunder som mistenkes for ulovlig fildeling, pålegges å stenge kundenes nettilgang. Ettersom internett stadig blir en viktigere kommunikasjonsarena for den enkelte, både privat og mot offentlige myndigheter, er det lett å se at en total utestengelse av enkeltindivider fører med seg store demokratiske utfordringer.

Særlig gjelder dette da slik kontroll og sanksjon er tenkt gjennomført uten innblanding fra domstolene, og i stedet gjennom et kontraktsforhold mellom internettleverandøren og den enkelte kunde.

Også Norge kan bli berørt av det franske forslaget. EU diskuterer nemlig muligheten for å implementere forslaget ved revisjonen av den såkalte "telekom-pakken". Denne skal etter planen implementeres i e-kom-loven, som også gjelder overføring av elektronisk kommunikasjon over internett. Det kan se ut som norske pirater nå seiler inn i utrygt farvann.

Torstein Arendt