Utvikling av kontorpakker er ingen spøk. Det er vanskelig å gjøre for mange visuelle endringer, uten at dette får alvorlige konsekvenser for de mest trofaste brukerne. Kontorprogrammer er noe man bruker ofte, og som enkelte bruker en del tid på å lære seg godt.

For mange store omlegginger kan i verste fall føre til at man må starte med blanke ark igjen – noe som forståelig nok er irriterende.

Med Microsofts Office 2007-lansering friskt i minne, der innføringen av et helt nytt brukergrensesnitt satte sinnene i kok hos de mest innbitte brukerne, var vi forberedt på en konservativ lansering av den nye OpenOffice. Og vi fikk rett.

I denne omtalen skal vi utelukkende teste og se nærmere på noen av de viktigste nyhetene i tekst-behandlingsprogrammet Writer, regnearkprogrammet Calc og presentasjonsverktøyet Impress i OpenOffice 3.

Installasjon – ingen overraskelser her

Versjon tre av OpenOffice har lagt på seg mange bytes siden sist, i alle fall om man skal dømme etter størrelsen på installasjonsfilen (130 MB mot 112 MB i versjon 2.4).

Installasjon av pakken skjer i tradisjonell OpenOffice-ånd. Det vil si at installasjonsfilen må lastes ned og pakkes ut til en temporær mappe, før selve installasjonen kan starte. Installasjonsprogrammet foreslår automatisk å fjerne eldre versjoner av OpenOffice som skulle være installert på maskinen.

Dette fungerer godt, selv om mappen for OpenOffice ikke fjernes fra Start-menyen. For at installasjonsveiledningen skal kunne fortsette, må maskinens standard nettleser være lukket under hele installasjonen.

Vi opplevde ingen problemer knyttet til installasjon, men vi synes – igjen – at det hadde vært hyggelig om installasjonsprogrammet kunne foreslått å fjerne den temporære mappen fra maskinen.

Første oppstart

Ved første oppstart foreslår OpenOffice å «overføre» personlige data fra tidligere OpenOffice-versjoner. Vi må innrømme at vi ikke har fått med oss nøyaktig hva slags personlige data det er snakk om. I utgangspunktet trodde vi at det var snakk om metadata, som forfatter, initialer og så videre – men i neste skjermbilde blir man møtt av skjema for innsamling av nettopp nevnte data.

Om man ønsker, kan man registrere produktet, men registreringsvalget «jeg har allerede registrert» er borte. Vi lurer på hvorfor.

Etter at alle nødvendige data er matet inn, er OpenOffice klar for å starte for første gang. Det er en tidskrevende prosess, må vi si. OpenOffice er langt unna å være den raskeste kontorpakken på markedet.

Ved første oppstart blir man møtt av en flunkende ny oppstartside som minner oss om den man finner i Lotus Symphony. Den nye oppstartsiden er oversiktlig. I tillegg til Writer, Calc og Impress, som vi har testet, inngår programmene Drawing (vektorbasert tegneprogram), Base (databaseprogram) og Formula (formelredigeringsprogram).

Mange nyheter i Writer

Etter det vi kan se, er det tekstbehandlingsprogrammet Writer som har vært gjennom flest endringer – rent teknisk. Selv om selve brukergrensesnittet føles akkurat som før, er det likevel blitt frisket opp og fremstår som mer moderne. Vi snakker i utgangspunktet om minimale endringer visuelt sett.

Noen funksjoner er det blitt plass til, blant annet mulighet for å sette inn endringskommentarer på samme måte som Word. Flere personer kan nå revidere et dokument og sette inn sine forslag til endringer. Endringene vil da merkes som post-it lapper i margen til høyre. Dette er ikke den eneste goden ideen som OpenOffice låner/stjeler fra Office 2003/2007. Sistnevntes fiffige zoom-funksjon er også på plass i OpenOffice 3. Å zoome inn i dokumenter gjøres nå ved å dra på en glider nederst til høyre i Writer.

Ordbøker lastes ikke lenger ned fra den kryptiske veivisermenyen, men fra Verktøy og valget ordlister. Dette er en mye mer intuitiv og bedre måte, synes vi.

Det er likevel under panseret på Writer man finner de fleste endringene. Blant annet støtte for filformatet .docx for Word 2007. (Teksten i skjermbildet som viser Writer er faktisk skrevet i Word 2007 og lagret som .docx). I praksis betyr det at OpenOffice 3 kan være et glimrende program for å åpne dokumenter som måtte være lagret som Office 2007-format. Men å lagre til .docx går ikke. Kompatibiliteten med Word 2007 ser faktisk ut til å være bra.

Selv om Writer er blitt et bedre program, er det ikke fritt for irritasjoner. Mange av irritasjonene fra OpenOffice 2 finnes fortsatt i denne versjonen. Som blant annet problemer med å skille mellom norsk og dansk eller at ett engelsk ord i en setning gjør at stavekontrollen foreslår å bytte stavekontrollspråket til engelsk. Bare for å nevne noen.

Beskjedne endringer i Calc

Endringene i Calc ser ikke ut til å være like omfattende som for Writer. I tillegg til noen små kosmetiske endringer, har Calc fått først og fremst støtte for flere kolonner. Antall kolonner er blitt økt fra 256 til 1024. Det kommer sikkert godt med.

Hyggelig er det også at markering av valgte celleområder nå er gjennomsiktige, fremfor mørklegging med svart farge. Dette gjør arbeidet med celleområder med forskjellige bakgrunnsfarger noe mer lystbetont.

Den nyvinningen som trekkes oftest frem i Calc, er en funksjon som kalles for «solver». Dette er en funksjon som lar en finne det mest «optimale» resultatet for sammensatte resultater i et regneark.

Sist men ikke minst er det verdt å merke seg at Calc også støtter en dokumentdelingsfunksjon som lar en dele et dokument med flere brukere. Nyttig i tilfeller der man sender et regneark rundt og ber mennesker å fylle inn data i bestemte områder. Selv om det trolig ikke gir så stor mening i disse web-tidene vi lever i.

Stiligere Impress

Vi måtte grave lenge for å finne de helt store nyhetene i Powerpoint-konkurrenten Impress. Det er nesten slik at vi tør å tippe at Impress er det programmet som er viet minst oppmerksomhet.

Ifølge OpenOffice skal det å beskjære og forminske bilder være enklere og mer intuitivt. Det er en sannhet med modifikasjoner. Det er blitt mer intuitivt, men enklere? Vel...

Foruten støtte for enklere beskjæring av bilder, skal den heteste funksjonen i Impress være mulighet for ekte tabeller. Det vil si at det ikke lenger er nødvendig å importere tabeller som bilder fra Writer eller Calc (eller lage de i de nevnte programmene).

Konklusjon

OpenOffice 3 er i bunn og grunn en ganske kjedelig utgivelse, selv om vi anbefaler lesere som kjører pakken, om å oppdatere til versjon tre, men bare fordi det er gratis. Det er mer av det samme, med ansiktsløft.

Enten har utviklerne hos OpenOffice møtt veggen når det gjelder kreativitet og innføring av nye funksjoner, eller så har vektlegging av å eliminere feil i tidligere versjoner av pakken gjort det vanskelig å introdusere flere nyheter.

Muligens har dette sammenheng med en omdisponering av ressursene hos OpenOffice, hvem vet. Men det hadde ikke kommet overraskende på oss. Vi går ut i fra at sentrale ressurser er blitt flyttet over på en ny og spennende web-utgave av OpenOffice som skal ferdigstilles om ikke så altfor lenge.

En web-utgave av OpenOffice kan vise seg å bli en spennende utgivelse, i motsetning til OpenOffice 3.

NB! Med OpenOffice 3 lanseres for første gang en offisiell versjon for Mac OS X med «ekte» støtte for det grafiske brukergrensesnittet med Aqua.