- It-reform kan gi B-kommuner

Det er enorme forskjeller mellom store og små kommuner. De store har nok kapasitet å følge med planene som legges for kommunesektoren, som en felles it-infrastruktur, mens det kan bli en umulighet å følge med for de små.

- Det er mange kommuner som mangler ressurser til å tenke strategisk, de har mer enn nok med å holde seg flytende i det daglige, sier Harald Kjensli.

Kjensli er gruppeleder for strategi og utredning i Bergen kommune med fokus blant annet på it. Han representerte en av de få kommunene som var til stede på høringsmøtet om FAOS-rapporten (Felles IKT-arkitektur for offentlig sektor). Ved siden av en håndfull store kommuner rundt Oslo var Bergen den eneste som fulgte møtet. Heller ikke KS (kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon) var til stede.

- Det som fremkommer i rapporten er svært positive tiltak. Samtidig kommer det tydelig frem at man ikke direkte har sett på kommunene. Kommuner har sine egne utfordringer, sier Kjensli.

Og det betyr at en del kommuner kan bli utenfor det nye digitale løftet som regjeringen ser for seg.

- Ja, de risikerer å bli sittende igjen, hvis de ikke tar inn over seg utviklingen, sier Kjensli.

LES OGSÅ: It-reform dramatisk for it-sjefer

Styring

I juni 2007 henvendte fornyingsdepartementet (FAD) seg til it-direktøren Gunnar Horn i NAV for å lede en arbeidsgruppe som skulle dokumentere innspill til hvordan regjeringen kan bidra til en felles it-arkitektur i offentlig sektor. Resultatet er FAOS-rapporten som er nå på høring til 25. september. Det er opp til Difi og FAD å videreføre anbefalingene i rapporten etter det.

Men for de små kommunene kan det blir en vanskelig øvelse å følge med, mener også KS.

- Vi reagerer på styringsformen i prosessen. Vi synes kommunesektoren har altfor lite tyngde i det. Det er bare statlige etater som er involvert. Kommunene må være med, sier Line Richardsen i KS.

Også Richardsen er redd dette kan føre til at kommunenes spesielle behov blir utelatt.

- Mange kommuner har for lite ressurser og for lite kompetanse til å følge med slike prosjekter. Det er en egen utfordring, noe vi må gjøre tydelige for både FAD og Difi, sier Richardsen.

Bedre og billigere

NAVs spesialrådgiver for it, Gunnar Horn, som har ledet FAOS-arbeidet, mener rapporten vil kunne bringe det offentlige i Norge et godt stykke på vei. Som rapporten beskriver er Norge et av de mest digitaliserte landene i verden, men gevinstene uteblir på mange områder. Disse gevinstene ligger blant annet i bedre tjenester, høyere grad av universelt tilpassede løsninger og bedre elektronisk samhandling for selvbetjening og automatisering.

- Jeg tror at samordning og fellesløsninger er noe offentlig sektor skal glede seg til. Intensjonen er å skape bedre og billigere løsninger, som gir nytte til alle, sier han.

Han tror suksessen av rapporten er avhengig av hvordan den brukes av Difi og FAD.

- Dette er positivt, men samtidig er det avhengig av hvordan det materialiserer seg i faktisk, praktisk handling, sier Horn.

A- og B-lag

Ifølge Horn vil de små kommunene kunne dra fordel av felles løsninger, selv om de ikke har store it-avdelinger. En felles arkitektur gi dem en bedre posisjon på leverandørmarkedet.

- Mange kommuner har et service-torg, og de små har lette, enkle løsninger. Dette er som regel lokale løsninger, som gir brukerne begrensede muligheter til tilgang til tjenester uten for gjeldende løsning. Fellesløsninger som for eksempel "felles offentlig meldingsboks" vil være en nyttig komponent i lokale løsninger. Det finnes flere slike, sier Horn.

Men Kjensli i Bergen kommune mener at det ligger en stor fare her. Han mener at fellestiltakene som blir jobbet frem bør være til hele kommunesektoren. Ellers risikerer Norge å få store forskjeller mellom kommunene.

- Hvis man ikke får kommunene i takt kan vi få et A- og et B-lag. De som har ressurser og klarer å holde oversikt, kan levere gode tjenester, som raskt tilgang til hjemmeomsorg, nettjenester, og betaling. Andre vil stå utenfor, advarer han.