Ingen oversikt over offentlige it-kostnader

”Vi har ingen oversikt”, er mantraet blant myndighetenes mange organer på spørsmålet om hvor mye det offentlige bruker på ikt i året.

- Vi har ingen eksakte tall ut over tallene fra SSB. Det er ikke gjort noen egne beregninger fra myndighetssiden ut over det. Vi skulle gjerne hatt bedre tall, sier avdelingsdirektør Kai-Ove Nauen i Fornyingsdepartementet (FAD).

- Vi har ingen presise og gode tall. Vi opererer med IKT-Norges anslag, sier direktør Hans Christian Holte i Difi.

Gevinst uten grunnlag

Opp gjennom årene har både Moderniserings-departementet og nå FAD presentert flere planer og strategier for å effektivisere offentlig sektor gjennom bruk av ikt.

Det siste skuddet på stammen er en plan for felles ikt-infrastruktur i offentlig sektor, som hadde høringsfrist torsdag. Planen tar til orde for en sterk sentral styring og samordning og FAD ser gevinster i milliardklassen – uten å vite hvor stort utgangspunktet er.

- Dette er mangel på strategi og ambisjoner for å nå resultater. Normalt er det lettest å ha oversikt over hvor mye man bruker, mens de færreste har gevinstene. Her har man egentlig ingen av delene. Da er det ikke lett å gjennomføre effektiviseringstiltak, sier administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia.

FAD er enige i at det er viktig å få oversikt over pengebruken.

- Selvfølgelig er det viktig i forhold til å vite hva man putter inn og hva man får ut, altså effekter vi får av it-investeringene. Det har jeg tiltro til at man har i de enkelte etatene og direktorater, men det mangler mer detaljerte tall på makronivå, sier Nauen i FAD.

Finger’n i været

Det er likevel noen it-tall som florerer, men det er store sprik.

IKT-Norge har beregnet hvor mye it koster i offentlig sektor. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil ikt-bransjen omsette for rundt 215 milliarder i år. IKT-Norge anslår at det offentlige står for 35 prosent av dette, og kommer dermed frem til 75 milliarder kroner.

I mars i fjor spurte Stortingets transport- og kommunikasjonskomité statsråd Heidi Grande Røys om hvor mye det offentlige bruker på it. Etter en lang utredning var svaret da, som nå, ullent:

”Basert dei ulike overslaga tilseier dette at offentleg sektor har samla ikt-utgifter som ligger ein stad mellom 6,5 og 11,5 milliardar kroner årleg. Det må understrekast at desse overslaga har monaleg uvisse.”

SSB har undersøkt hvor mye det offentlige investerer i programvare og utstyr. I 2006 var det 6,6 milliarder kroner. Det tar ikke høyde for drift- og vedlikeholdsutgifter, og mange mener uansett tallet er alt for lavt.

- Jeg skjønner ikke hvordan de er kommet frem til det. Det stemmer rett og slett ikke, sier Fredrik Syversen i IKT-Norge.

Til sammenligning viser beregninger KS fortok i 2006 at kommunene investeringer og drift alene utgjorde mellom fem og seks milliarder kroner. Plusser man da på de virkelig store, statlige virksomhetene som Skattedirektoratet, Nav, helseforetak og Forsvaret ser man raskt at tallet skyter i været.

Store sekker

SSB erkjenner at tallene på dette området burde vært langt bedre.

- Dessverre er det en ufullstendig oversikt. Det vi har for offentlig sektor er investeringer, mye konsulentarbeid, kursing og vanlig vedlikehold kommer ikke med. Vi har ingen god oversikt ut over det, sier rådgiver Per Erik Gjedtjernet i SSB.

Mange av årsakene til at FAD eller andre ikke kan presentere et konkret tall, er at ikt ikke merkes skikkelig i regnskapene. Det havner gjerne i større "sekker" som karakteriserer det som for eksempel kontorinvesteringer.

I tillegg er det også problematisk å skille ut hva ikt er. I mangel av klare definisjoner så puttes alt fra telefoni til det å legge oppslagsverk ut på nett i denne kategorien.

Lite gjøres

Det finnes ingen konkrete tiltak fra myndighetenes side for å få oversikt over hvor mye det offentlige bruker på ikt.

Etter det Computerworld erfarer, er FAD og SSB i dialog om hvordan det kan bedre kan synliggjøres. Men det er en lang vei å gå, særlig fordi det går dypt inn i regnskapssystemene i stat og kommune.

- Vi er i gang med en skjemarevisjon, i dialog med departementene. I tillegg er det avhengig av hva KS sier om hva som er teknisk mulig å få til, sier Gjedtjernet i SSB.

Denne saken er et utdrag av en av denne ukens nyhetssaker i Computerworlds papiravis.