Minimaskiner gir gigainnsparinger

- Dette er jo en revolusjon! gliser Bjørn Venn, og viser stolt fram sin nye mini-pc.

Mannen med det hyggelige etternavnet er ansatt som rådgiver og it-strateg hos Buskerud fylkeskommune, og er initiativtager til et nytt prosjekt. Sammen med Friprog-senteret, KS IKT-Forum og flere andre fylkeskommuner tester de nå ut hvordan mini-pc-er kan fungere i skolen. I Buskerud sitter nå 25 ansatte med de små maskinene, og etter to år med testing og undersøkelser skal det avgjøres om mini er det nye store innen skole-it.

Pc-er gir plassproblemer

Den mest konkrete gevinsten ved å gå over til de små maskinene er økonomisk. I Buskerud er det Dell-maskiner til 5000 kroner stykk som blir delt ut til elever ved den videregående skolen. Små maskiner koster ofte under halvparten. De kan leveres med Linux, og man sparer mye penger ved bruk av åpen programvare. Venn ser for seg maskiner som leveres med alt man trenger, og drømmer også om å lage en egen Linux-distribusjon for skolemaskinene.

- Du tenker på det allerede eksisterende Skole-Linux?

- Nei. Du kan gjerne kalle det "skolelinux", men jeg ser for meg noe som bare er skapt for disse klientene, og som får de til å fungere på skolenes eksisterende systemer, sier Venn.

LES OGSÅ: - Minibærbare blir ingen suksess

Men det er også andre grunner til at maskinene kan spare skole-Norge for penger.

- Skolemaskinene i dag er 15-tommere, og de tar mye plass. Vi har nå fått den første klagen fra en rektor som ber om større pulter, sier it-strategen.

- Og med større pulter får man plass til færre elever. Da må noen ut, og vi må ha flere klasser. Og med flere klasser, trenger man flere klasserom. Dermed må kanskje skolen bygges ut, og det bare på grunn av en pc.

"Vi har ikke råd"

Alt dette er ting som får rådmennene til å juble. Men for Venn er ikke pengespørsmålet den største pådriveren. For han er det viktigere med fordelene en mini-pc med åpen programvare faktisk har for skolebarna og læringen. Også her mener han at den nye pc-typen har mye å fare med.

- Fremmer it i skolen læring? spør Venn seg selv.

- Nei. Jeg synes ikke det. Elevene lærer bare Windows og Microsoft Office. Hva slags kompetanse er det? I Linux-distribusjonen Ubuntu har du over 10.000 gratis programmer som enkelt kan installeres! sier han engasjert.

LES OGSÅ: - Lærere ikke forbredt på pc i skolen

- Dette kan også øke kreativiteten i skolen, tror Ari Børde Krøyer.

Han er mellomleder ved Røykin videregående skole, og er en av testpersonene i prosjektet.

- Det finnes mye programvare som kunne vært spennende å bruke i skolen, men vi må si "beklager, det har vi ikke råd til". Med Linux er det heller "vær så god, bruk det!".

Lang prosess

Og ikke nok med det. De små maskinene med Linux kan også bidra til økt rekruttering for it-bransjen, tror Venn. Han mener bruk av åpen programvare vil få opp interessen for it, og igjen få opp interessen for realfag.

- Vi trenger ingeniører og programmerere her i landet, men hva slags tilbud har vi til dem? Kanskje dette kan hjelpe, sier han.

Krøyer, som har brukt mini-pc de siste to ukene, mener at de fungerer utmerket i det daglige arbeidet. Det eneste problemet han oppgir, er at skjermen kan bli for liten for enkelte arbeidsoppgaver.

De neste to årene skal Venn arbeide intensivt med prosjektet. Han skal blant annet snakke med de som leverer skoleprogrammer, for å finne ut om programmene kan oversettes til bruk i Linux. En god brukerstøtte må også på plass før det hele kan bli en realitet.

LES OGSÅ: Facebook stjeler skoletid

- Hva er det som kan velte prosjektet?

- Dokumentformater, svarer Venn raskt.

- Mange opplever så mye styr med dette at de gir opp og går tilbake til Microsofts løsninger. Så dette blir den største utfordringen. Dette, og holdninger i det offentlige.