Aksjonerer mot datalagringsdirektivet

"Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige."

Slik starter teksten "Regjeringa må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!", som er offentliggjort under Creative Commons-lisens.

Denne lisensen har norges bloggere brukt til det fulle de siste dagene. Innlegget er kopiert i et uttall blogger, og på Twitter kvitres det i vilden sky om at de nå har fått nok. Blant annet it-mannen Gisle Hannemyr, nestleder i Unge Venstre Jonas Eilertsen og Torstein Dalhle fra Partiet Rødt har kastet seg på bloggekampanjen.

Opprop og stafett

"Vi krever at regjeringen sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik regjeringen har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept" skrives det i innlegget mange har lagt ut på sine egne blogger.

Det er en bloggstafett av rimelig store dimensjoner som er satt i gang, og ved hjelp av sosiale nettsteder som Twitter spres budskapet så bredt som mulig. På Twitter er det hundrevis av innlegg, som alle oppfordrer til det samme: "Si nei til datalagringsdirektivet!".

Det er også satt i gang en kampanje på opprop.no, hvor nesten 12.000 har skrevet under på at de ikke vil ha noen datalagringsdirektiv i Norge. På Facebook har gruppen "Nei til Datalagringsdirektivet" fått nærmere 19.000 medlemmer, og Liberaleren har startet en epost-kampanje.

Fornøyd og sammensatt

Det skal være bloggerne Lars Henrik Michelsen, Mads Muthe-Kaas og Carl Christian Grøndahl som tok initiativ til blogge-stafetten.

- Oppmerksomheten har vært god, oppsummerer Grøndahl på sin blogg onsdag.

Minst femti bloggere skal ha signert blogginnlegget, og hashtag-en #DLD var den mest brukte på Twitter en periode. Det vil si at datalagringsdirektivet var den mest diskuterte saken i Norge tirsdag, før Tour de France gikk forbi.

- Vi er en sammensatt gruppe, skriver Grøndahl videre.

- På listen finner man representanter fra Frp, Høyre, Venstre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Vi har liberalister og IT folk. Vi har både NEI og JA siden i EU-kampen representert, sannsynligvis også mange som ikke føler noen direkte partitilknytning.

Bomber eller dampveivals

Georg Apenes, direktør i Datatilsynet, har nok ingenting i mot aksjonen. Vi møtte han da Apenes og hans fotsoldater la strategiene for fremtidens personvernkamp, og direktøren var i god, gammel stil heller negativ.

- Jeg har til gode å kunne se tilbake på et år og si at jeg har vært med på å styrke personvernet, innrømmet han.

Apenes er som kjent svært kritisk til datalagringsdirektivet, som gjør at leverandører må lagre trafikkdata i maks to år, minimum seks måneder.

- Om man knuser privatlivet ved bomber eller dampveivals, spiller vel ingen rolle. Diskusjonen om disse dataene skal lagres i seks eller 12 måneder er irrelevant, mener Apenes.

- Er det så farlig å ta vare på litt surfehistorikk?

- Vi får en betydelig overvåking av enkeltmennesker. Vi mister muligheten til å ha en del fortrolige samtaler. Whistle blowing blir umulig, fordi man vil vite hvem som har ringt hvem og når. Man kan si hva man vil om terrorister, men de er ikke dumme. De finner nye løsninger og metoder.