Slik skal it-bransjen bli grønnere

Norge får flere og flere bedrifter og statlige organer som skjønner grønn it. Men det er fortsatt en lang vei å gå, mener Ikt-Norges Benedicte Fasmer Waaler, prosjektleder for Grønn It i Norge.

- Noe av det vi begynte med var å få miljøkrav i offentlige anskaffelser. Nå har man fått det, og det jobbes med miljøkrav på mobiltelefoner. I tillegg har vi snakket mye med Direktoratet for forvaltning og ikt (DIFI) om miljøkrav for it-tjenester, sier hun.

Samtidig har det blitt jobbet med sertifisering av medlemsmassen til Ikt Norge, både med ISO 14.001, Miljøfyrtårn samt med tanke på klimaregnskap.

- Vi ønsker at medlemmene i det minste fører klimaregnskap, men helst at de sertifiserer seg, sier Fasmer Waaler.

Verdikjeden

EU har sagt at it-bransjen kan være med på å redusere Europas CO2-utslipp med 20 prosent.

- Men it-bransjen må selv vise at vi kan redusere egne utslipp. EU krever at vi enes om standardiserte målemetoder og lykkes i å måle egne utslipp. Først da vil vi fremstå som troverdige, sier Fasmer Waaler.

Statsråd i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Heidi Grande Røys (SV), peker på at it-sektoren har like store utslipp som luftfartssektoren.

- It-bransjen må ha like stort fokus som luftfarten har på å få ned sitt forbruk. De må se på hele verdikjeden fra produsent til forbruker, sier Grande Røys.

Hun mener Norge er i starten på noe som kan bli en ganske omfattende omlegging på alle nivåer når det gjelder grønn it.

- Men som myndighet har vi en ufordring. Det er ikke alle offentlige innkjøpere som er opptatt av å koble it opp mot miljø, sier hun.

Derfor har panelet for miljøbevisste innkjøp utarbeidet konkrete kriterier som offentlige innkjøpere kan krysse av på om hva en skal etterspørre innen alt fra programvare til maskinvare.

- Men det er for tidlig å si om panelets arbeid har fått stor innvirkning.

Feilplassert budsjett

Det finnes flere ordener av grønn it. Mange har plukket opp førsteordens bruk, men det finnes også en andreordens grønn it, som angår smart it.

- Du må vise at du jobber med første orden -- at vi direkte jobber med å redusere våre egne utslipp -- for å kunne argumentere med andre orden -- de utslippene vi kan vi kan være med på å spare dersom grønn it tas i bruk i stor skala, sier Fasmer Waaler.

Hun forteller at Ikt-Norge ønsker å koble sammen de beste casene i Skandinavia.

- Legger vi sammen alle våre beste caser, har du konturen av et smart samfunn, da kan du ser hvor mye it kan gjøre i miljøarbeid, sier hun.

Fasmer Waaler mener dessuten det er på tide at it-sjefen får strømregningen på sitt budsjett for å bli bevisst hvor mye strøm summen av it-utstyr bruker i bedriften, noe hun får støtte i fra Grande Røys.

- Det er veldig få som aner hva it-parken trekker av strøm. Det er typisk 20-25 prosent, og 60-70 prosent i nye energibygg. Det er først når du har fått orden på de tallene at du kan begynne å bruke it til å styre bygget smart, sier Fasmer Waaler, og legger til at Norge ligger ganske dårlig an når det gjelder dette.

Hun eksemplifiserer hvordan it kan gi miljøbidrag ved å vise til musikkfiler. Det er mer miljøvennlig enn cd. Men musikkbransjen er ikke overbegeistret.

- Du må ikke la bransjen selv bestemme. Enhver bransje vil stritte i mot slik kreativ destruksjon -- når en annen teknologi snur opp ned på alle forutsetninger dine gamle forretningsmodeller var bygget rundt. Men digitalisering er svært miljøeffektivt. De fleste bransjer vil holde litt igjen på den gamle teknologien sin, men trenger ofte et lite push og hjelp med regelverket rundt for å få det til å gå. Her har politikere en viktig rolle.