Vil speede opp bredbånd kraftig

640/128 kbit/s er langt fra nok, mener mange. Nå som utbyggingen av denne definisjonen av bredbånd har nådd 99,9 prosent inkludert mobilt bredbånd, er det klart for nye mål.

Fredag ble rapporten «Mål og virkemidler for bredere bredbånd» lagt frem.

Her innstilles det på at 50/10 mbit/s i vanlig bredbånd og 8/1 mbit/s mobilt bredbånd skal være tilgjengelig for alle og enhver som måtte ønske det innen 2015.

På en pressekonferanse la fornyingsminister Heidi Grande Røys (SV) og kommunalminister Maghild Meltveit Kleppa (SP) frem rapporten.

- Jeg mener definitivt det er viktig å komme videre, sier Meltveit Kleppa.

Hun argumenterer med at bredere bredbånd er en nødvendighet for ting som e-helse, e-læring og videokonferanse. Sistnevnte kan for eksempel gjøre det lettere for folk i Distrikts-Norge å ha hjemmekontor, noe som vil gjøre det lettere å bo i Distrikts-Norge.

- Det er hårete mål, påpeker Grande Røys, men legger til at det må hårete mål til, og at rapportskribentene anser målet som realistisk.

Trenger mer kapasitet

Rapporten påpeker at nye bruksmønstre og tjenester øker behovet for høyere hastighet, og det tviles på at markedet egenhendig vil levere tilstrekkelig kapasitet til hele landet.

Ragnar Kårhus, leder for Telenor Norge, deler synet om at tjenester vil kreve mer og mer kapasitet.

- Utviklingen drives primært av underholdning, blant annet det å flytte tv inn på bredbåndet, sier han, og trekker frem at også bruk av Youtube og filnedlasting krever sitt.

Med målet det innstilles på, antas en kostnad på opptil 14 milliarder kroner for staten. Det har vært lagt vekt på at målet skal være realistisk og fremtidsrobust.

Finland har satt seg mål på at alle skal ha 100/100 mbit/s innenfor en avstand av 2 km. Rapporten konkluderer med at dette også vil være robust og realistisk, men at det vil gi uønskede geografiske forskjeller i bredbåndstilbud.

Kårhus påpeker at det er bra det i rapporten innstilles på hastighet på mobilt bredbånd, som altså er 8/1 mbit/s.

- Det etterspørres ikke bare kapasitet, vi vil også ha tilgjengelighet til internett over alt, sier han, men påpeker at det i så fall trengs flere frekvenser

Vil ha Høykom 2.0

- Men det er en plan, og det må følges opp politisk, påpeker han.

Han mener en fornyelse av den såkalte Høykom-ordningen vil være et smart trekk, slik at leverandørene får et insentiv til å byge ut i steder det ikke egentlig lønner seg å bygge ut.

- Kjappere bredbånd er viktig for distriktene, sier han, og legger til at fiber også bruker mindre energi enn kobber.

Riktignok lar utvalget det i rapporten bli opp til bransjen selv å avgjøre hvilken teknologi som brukes.

Hoff trekker også frem behovet for frekvenser til mobilt bredbånd.

- Vi vil ha bredbånd der vi er. Det kommer tl å komme mer og mer nå. Vi har 3G, 4G er på vei – men vi trenger tilgang på frekvenser. Frekvensene må ikke gå til tv, men til noe mer samfunnsnyttig som bredbånd er, sier han.

Flere tiltak

I tillegg til å innstille hastighetsmål, er det i rapporten også noen andre konkrete tiltak som bør gjøres for å gjøre det mer attraktivt å bygge ut:

• Reduksjon av offentlige avgifter og vederlag for bredbåndsnett.
• Bedre samordning av graving, for eksempel ved at vegmyndigheter, særlig innen og mellom kommuner og fylkeskommuner, samarbeider om å etablere framføringsveier for elektronisk kommunikasjonsnett.
• Styrke arbeidet for å oppmuntre til bruk av spleiselag, dugnadsinnsats og samordning av etterspørsel for å stimulere til utbygging i kommersielt mindre attraktive områder.
• At frekvenser som er tilgjengelige etter slukking av det analoge bakkenettet gjøres tilgjengelig for utbygging av mobilt bredbånd i en konkurransebasert tildelingsprosess.

Regjeringen avgjør

Grande Røys har selv kjent på kroppen hvor ugreit det kan være å bruke internett i Distrikts-Norge. Under valgkampen har det gått hektisk for seg, og det eneste stedet hun forleden hadde tid til å twitre etter valgkampbesøk i hjemmekommunen, var på en ferje. Men der var det selvfølgelig ikke dekning.

Hun sier at ansvaret nå hviler på resten av regjeringen, som må avgjøre hvor veien går videre.

- Regjeringen vil bruke vurderingene og konklusjonene fra arbeidsgruppen og Nexia-rapportene for å fastsette nye mål, sier hun.

- Blir det noe ny Høykom-ordning?

- Det må regjeringen ta stilling til, men vi har meget gode erfaringer med Høykom-ordningen. Men det blir forhandliger og det kommende statsbudsjettet som avgjøre dette, sier hun.