- Fildeling er evolusjon

- Jeg stemmer ikke på Piratpartiet. De bryr seg for lite om miljøet.

Det fortalte Peter Sunde til Atea Community-detalgerne på Lillestrøm tirsdag.

Den utvandrede bergenseren er en av Pirate Bays bakmenn. Rettsaken mot han og de andre piratene er ennå ikke ferdig i Sverige. Og forrige uke var Telenor i retten, etter krav om å stenge tilgang til siden.

Nå reiser piraten rundt med Atea, for å fortelle hvorfor fildeling er fremtiden.

"Litt teite"

Ifølge Sunde står Pirate Bay-brukerne for rundt halvparten av all trafikk på internett. For å opprettholde tjenesten, bruker gutta bak bare et par timer hver måned på drifting.

- Det som gjorde oss store, var ikke teknologien, forteller Sunde.

- Men vi var frekke, og media ga oss mange brukere.

For da trusselbrevene fra musikk-, film- og it-bransjen begynte å hagle mot verdens fildelingsnettverk, møtte piratene stormen med stødige ben. De publiserte brevene på sine nettsider, samt svarene. Svar som var både frekke og morsomme, i alle fall for fildelingskulturen og media.

Og da andre nettverk la seg flate, valgte Pirate Bay å fortsette. Dermed ble de stående som kongen på haugen, og er i dag det suverent største nettverket for fildelere.

- Vi har kommet i denne posisjonen fordi vi er litt teite. Og fordi jeg fra jeg var liten aldri har forstått hvorfor det er galt å kopiere ting, skarrer Sunde på utvannet bergensdialekt.

Talefilm, gramofon og kassetter

Etikken rundt det å kopiere andres åndsverk, kom Sunde aldri inn på. Men hvorfor dagens regler og praksis er gal, hadde han nok av argumenter for.

- Denne nye teknologien får det gamle til å se fælt ut. Likevel er reglene tilpasset den gamle, mener piraten.

I samme åndedrag drar han i gang de klassiske sammenlikningene:

Da talefilmen kom, ble musikerne som spilte live til stumfilmene nervøse. Kunne lyden ligge på filmen, hva skulle musikerne jobbe med? Da kjøleskapet kom, fryktet is-selgerne for sine jobber. Om folk kunne ha is i hjemmet, hvem ville kjøpe is fra kioskene?

Da gramofonen kom, tenkte selskapsmusikere: Hvem vil høre på oss? Da radioen kom, tenkte gramofon-bransjen: Hvem vil kjøpe plater av oss? Og da kassetten kom, tenkte de: Hvem vil kjøpe noe som kan kopieres?

Men da cd-platene kom, regnet de samme menneskene med en ny vår. Det de ikke forutså, var at musikk dermed kunne distrubieres digitalt. Naturlig, mener Sunde, som synes det blir like dumt å kjempe for stumfilmens overlevelse, som å kjempe mot fildeling.

- Industrien vil låse oss inne i gamle systemer, for det er disse systemene industrien kjenner.

Filmbransjen skor seg på popcorn og brus, les videre på neste side!