Politisk fornying i revers

Fornying av offentlig sektor er en essensiell faktor for at Norge skal greie å bære fremtidens utfordringer. Det gjelder blant annet i helsevesenet, hvor høyere levealder og stadig bedre behandlingstilbud setter et voldsomt press på sektoren. Helsevesenet slik vi kjenner det i dag vil om noen år ikke være bærekraftig. Bruk av av teknologi og nye organiseringsmodeller er det eneste svaret.

Det gjelder også offentlig sektor generelt. Norge nyter i dag godt av en betydelig olje-virksomhet. Det gjør at vi kan koste på oss en stor kommunal og statlig forvaltning, som igjen bidrar til lav arbeidsledighet og relativt få økososiale problemer. Men dette er ikke en god modell for fremtiden.

Les også: Hva tjener naboen?

Stor offentlig sektor

Det er lite verdiskapende å ha halve befolkningen arbeidende i offentlig sektor. Kombinert med en prosentvis fallende andel av befolkningen i arbeid - blant annet på grunn av eldrebølgen - vil nødvendigvis Norge i fremtiden, både i offentlig og privat sektor, få problemer med å holde produktiviteten oppe. Et svar på dette er arbeidsinnvandring, men et like viktig tiltak vil være en effektiv og mindre ressurskrevde forvaltning - som sørger for at en stor andel av befolkningen kan arbeide i mer verdiskapende sektorer.

Les også: It-sjefen mellom barken og veden

For å få dette til må Norge gire opp moderniseringsarbeidet. Men det gjør vi ikke. Fornyingsdepartementet (FAD) har fått ny minister, som i tillegg til overtagelse av tidligere ansvarsområder, også skal administrere kirke- og same-spørsmål. Vi har derfor ingen tro på at Rigmor Aasrud vil greie å følge opp arbeidet som er satt i gang, og i enda mindre grad sette i gang ytterligere tiltak. FAD er utvannet.

Det er derfor igjen på tide å etterlyse et departement som både har mandat, ressurser og ansvar for å jobbe med disse viktige spørsmålene. Det bekymrer oss at den rødgrønne koalisjonen ikke ser ut til å skjønne dette.

Les også: Et vemodig tegn på suksess