En ny digital dagsorden

26. oktober utfordret Berit Svendsen og Den Norske Dataforening meg på en klarere politikk for ikt-næringene. Hun etterlyste blant annet en ny it-politisk strategi.

Norges siste ikt-planer er nå noen år gamle. Mye har skjedd i teknologien og i samfunnets bruk av den på få år. Vi vet at naboland og ikke minst EU reviderer sine ikt-planer for tiden. Vi står midt oppe i store samfunnsdebatter om personvern, datalagring, digitalt innhold, fildeling og nettnøytralitet, og vi er ennå ikke over finanskrisen

Som Henning Meese skrev på lederplass i Computerworld for to uker siden, vi må fornye offentlig sektor for å kunne bære fremtidens utfordringer. Det er mange argumenter for en ny og samlet digital dagsorden.

Hvordan kan så en ny dagsorden se ut, og hva skal den omfatte? Det er ikke gitt at formen må bygge på samme lest som før. Sosiale medier og nye ikt-verktøy gir for eksempel mange nye muligheter. Klimakrisen utfordrer både ikt-bransjen og andre sektorer i samfunnet. Den digitale dagsorden vil derfor berøre politikkområder fra klima og kultur til innovasjon, kunnskap og samferdsel. Offentlig sektor, næringslivet og folk flest er i målgruppen.

Les også: Møtte bransjen for første gang

Kan ikke være naive

De siste fire årene har regjeringen gjort mye indremedisinsk. Vi har bygd grunnmur og skaffet verktøy, vi har skapt DIFI og faste rammer for samordning av offentlig ikt. Arbeidet har hatt avgjørende betydning for det offentliges evne til å fornye seg og for å skape gode rammebetingelser for næringslivet. I nær fremtid vil problemet med manglende hender i offentlig sektor bli mer akutt. Da må verktøyene som kan hjelpe oss stå klare. Innsatsen må gå videre fra ikt i administrasjon til smart bruk av ikt i områder som helse og omsorg. Forenkling og effektivisering må være et hovedelement i de neste åras ikt-politikk, for blant annet å kunne håndtere omsorgsarbeidet og eldrebølgen.

Norge har en solid ikt-industri. Fortsatt vekst og nyskaping i næringen er nødvendig. Uten sterke miljøer her vil mange mål i ikt-politikken ikke være praktisk gjennomførbare. Som Berit Svendsen pekte på, vi kan heller ikke være naive når det gjelder den globale konkurransen om de knappe godene som gode fagmiljø er. Gode rammebetingelser, enten det er lisenser til mobilt bredbånd, et velfungerende åndsverksregime eller finans- og næringspolitikken, er en forutsetning for en sterk bransje i vekst. En digital dagsorden må også ta hensyn til dette.

Samtidig forandrer ikt-bruken samfunnet på en grunnleggende måte. Den lager skiller, og den gir nye muligheter for deltakelse. Deltagelse i samfunn, kultur og demokratiske prosesser står også sentralt ikt-politikken. Politikken må derfor bidra til åpenhet, tilgjengelighet og brukerretting i offentlig sektor.

Les også: Politisk fornying i revers

Sammen

De siste årene har vist oss at bærekraftig utvikling er en av de viktigste sidene ved teknologipolitikken. Dette vil bli enda viktigere framover. Overgangen til et samfunn bygd på smart forvaltning av ressursene krever en enorm ikt-innsats. Dette gjelder energistyrte bygg, smarte, toveis energinett, intelligent logistikk og transport og nye elektroniske tjenester. Samtidig må vi gjøre vår egen ikt-bruk mindre energikrevende, gjøre statens datasentra grønne, sette krav til innkjøp og legge til rette for grønn it som en vekstnæring.

Det er også mange andre områder som hører inn i en digital dagsorden. I starten nevnte jeg kultur og personvern, men også kunnskapsutvikling og sikkerhet er viktige og aktuelle tema. På flere av disse områdene må vi tenke nytt og forsterke innsatsen fremover.

Jeg skal nå se nærmere på alle disse områdene. Jeg lover å ta tak i de viktigste debattene, videreføre de tunge satsingsområdene og sette en ny digital dagsorden på regjeringens agenda. Jeg vil komme i dialog med de som ønsker å bidra her. Soria Moria II gir retningen. Sammen skal vi lage den nye digitale dagsorden.

Les også: Vil ikke be Heidi om råd