Gir leverandørene direktivregningen

Uten at ulike varianter av ordet «terror» ble nevnt en eneste gang, la samferdselsministeren, justisministeren og fornyingsministeren i dag frem en høring om hvordan en eventuell storstilt datalagring kan se ut her til lands om datalagringsdirektivet skulle gå gjennom.

Ordet «terror» er i stedet byttet ut med temaer som barneovergrep og økonomisk kriminalitet.

I forslaget må det lagres lokaliseringsdata, abonnements/brukerdata og trafikkdata. Trioen understreker at det i forslaget kun er snakk om overvåkning av trafikkdata, ikke innholdet i trafikken.

Les også: FRA-loven har trådt i kraft

Målet er å bekjempe kriminalitet ved å kunne stadfeste hvem som var hvor når, samt hvem som kommuniserte med hvem.

På telefonifronten må også mislykkede anrop lagres. For mobilsamtaler må IMEI-nummer lagres, serienummeret som er unikt på alle telefoner. Det må også lagres både hvor brukeren var da samtalen startet og sluttet. På internett og ved ip-telefoni skal det lagres hvilket utstyr som ble brukt.

Av øvrige konkrete ting, foreslås det at handlingen som gjøres som hovedregel må ha strafferamme over tre år for at politiet skal få hente data, og det må være god grunn til mistanke. Det er kun de som får hente ut data, og de må ha godkjennelse fra en domsstol.

Tilbyder

Tilbyderne pålegges lagringsplikt, og flere data enn i dag skal lagres. Lagringstiden skal også utvides, men høringen har ingen konklusjon på hvor lenge, utover at det er i tidsrammen 6 til 24 måneder.

Her ber de særlig om høringsinstansenes tilbakemelding.

Når det gjelder hvor dataene skal lagres, diskuteres flere løsninger. Lagring i sentral database, lagring hos tilbyder eller en mellomløsning. I høringsnotatet foreslås det at det av hensyn til personvern skal lagres hos tilbyder, og at tilbyder selv skal kunne velge lagringsløsning.

Les også: Organiserer seg mot lagringsdirektiv

Departementene går i høringen inn for at data lagret i denne sammenheng lagres logisk adskilt fra data tilbyder eventuelt lagrer til fakturerings- og kommunikasjonsformål.

- Men hvem tar regningen for dette?

- Tilbyder må ta den kostnaden, sier en kortfattet fornyningsminister Rigmor Aasrud, før samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa tar ordet og utdyper:

- Men de som henter ut data vil betale kostnadene for uthentingen.

Vil ha gigantdebatt

Kleppa og de to øvrige statsrådene understreker at meningen med høringen er å skape en stor debatt, i form av diskusjon, synspunkter og innspill. Hun legger ikke skjul på at det er to tunge hensyn som veier mot hverandre – politiets behov for å kunne bekjempe kriminalitet mot personvernet til den enkelte.

Justisminister Knut Storberget forklarer at det i samme sammenheng også for tiden er en lov til behandling i stortinget, politiregisterloven. Den skal bestemme hvordan politiet skal lagre dataene de får tilgang til, og hvor lenge de kan sitte på dem.

Les også: Dette mener partiene om it

- Jeg ønsker debatten velkommen, sier Storberget om høringen som har frist 14. april.

Og debatten er allerede i gang. Les hva Per Morten Hoff fra IKT Norge og Ove Skåra fra Datatilsynet har å si på neste side!