Deilig er den himmel blå

Ja, hva er egentlig det nye med Cloud Computing? La oss undersøke de fem basale egenskaper. For det første er det en rendyrket tjeneste. Kundene kjøper ingen produkter, verken maskiner eller programmer. De kjøper spesifiserte tjenester. Alt som kjøpes inn (bortsett fra brukerutstyr) er det leverandøren som skal stå for. Dette er ikke nytt, datasentraler har i 40 år gjort akkurat det samme – i hvert fall i teorien. Direktører elsker å kjøpe tjenester og synes at det å eie en masse datamaskiner er noe herk. Hvorfor eie når du kan leie?

For det andre er kapasiteten skalerbar og elastisk. Skalerbar betyr at kundene opplever å få tilgang til kapasitet uten grenser, elastisk at kunden uten videre dikkedarer (dvs. bindinger) kan øke eller minske den kapasiteten han tar ut. Dette er nytt. Datasentralene pleier å ha klare kapasitetsgrenser og forventer at kunden binder seg til langsiktige uttak før de vil investere. Det er ofte slik at datasentralene skyver en del av anskaffelsesansvaret over på kundene. Det kan være at kunden for eksempel har to år igjen på sin avtale, og datasentralen sier at vi kan ikke avskrive en maskin eller program på så kort sikt. Vil du ha det, kjære kunde, får du betale det av egen lomme.

Billige maskiner

Hvordan i all verden kan leverandører av Cloud Computing tilby skalerbarhet uten praktiske grenser? Her er det to grunner som spiller sammen. Den ene er at det blir brukt store mengder med billige og standardiserte maskiner som er koblet sammen. Innovatørene Google og Amazon bygger sine egne maskiner av hyllevare-komponenter og gratisprogrammer. De bruker hundretusener av servere. Den andre er at hele konseptet bygger på mange kunder med likeartede behov som reduserer enhetsprisene kraftig. Dette kalles ofte skalaøkonomi. Skreddersøm er bannlyst, kundene får nøye seg med å parametersette det som allerede finnes.

For det tredje: Cloud Computing betyr å dele ressursene med mange andre. Det er "shared services" i praksis. Saken dreier seg om å øke utnyttelsesgraden av maskiner fra typisk 30 prosent i enkeltbedrifter til typisk 80 prosent i store datasentre. Det er nytt, men å dele passer ikke for alle kunder. De som liker ideen, men ønsker ikke å dele ressursene, må bygge sin "Private Cloud". Gartner tror at i den kommende femårsperioden kommer bedrifter til å bruke mer penger på private enn på felles (public) nettskyer.

For det fjerde: Kundene betaler ut fra det de forbruker. "Strømmålere" er en sentral komponent i all Cloud Computing. Bruker du null, betaler du null. Dette er helt nytt, det vanlige har vært avtaler med en viss varighet og minimumsuttak. Små, nystartede eller mellomstore bedrifter vil ha glede av en "strømmåler".

Og det femte: Forbindelsen mellom kunde og leverandør er ene og alene Internettet. Dette er i hvert fall delvis nytt, datasentraler pleier å bygge og tjene penger på egne nettverk. For stadig flere formål er Internettet godt nok.

Nytt og uprøvd

Vær enig i at her er det mye nytt – og uprøvd. Utviklingen vil gå over mange år. Det er tekniske og kommersielle fartsdumper på veien. En av dem er at Cloud Computing lover vesentlig billigere databehandling. Det er et hovedpoeng. Det betyr at mange it-bedrifter kommer til å omsette mindre enn før, og det vil de ikke like. Ta Microsoft. Selskapet tar mål av seg til å bli en av de store i skylaget. Deres konsept heter Azure. De tilbyr å levere fra skylaget en god del av de samme programprodukter som kunder i dag kjøper for egne maskiner. Forbindelsen med Microsoft har hittil gitt et godt utkomme til mange små forretningspartnere i form av programsalg og tjenester i tillegg. I fremtiden må de finne nye kommersielle løsninger. Det blir ikke lett. Cloud Computing vil snu opp-ned på it-industrien.

Jeg er sikker på at Cloud Computing er et skritt i riktig retning. Databehandling blir stadig viktigere for samfunnet og næringslivet, det vil si at leveransene må få en industriell karakter. Det blir altfor dyrt og ikke godt nok hvis hver enkelt bedrift fortsetter å bygge og vedlikeholde sine egne it-løsninger på alle områder. Hybridløsninger, kombinasjoner mellom lokal og skybasert databehandling, er fremtiden. Dessuten passer mange oppgaver i skylaget som alle kan nå, uansett hvor de er. Jeg liker å sitere Nick Carr, berømt for sin artikkel The End of Corporate Computing: "Ikke all databehandling vil flytte til skylaget, men skylaget vil flytte inn i all databehandling".

hidas@online.no