Lovgivning bak lukkede dører

Underholdningsindustrien er presset av samfunnets digitalisering. Noen tastetrykk er alt som kreves for å bryte opphavsrett med potensielle økonomiske tap for eieren av intellektuell eiendom. Piratkopiering er således et problem som må begrenses.

Det er sterke krefter i sving for å presse gjennom reguleringer for å begrense piratkopiering. I Norge har Telenor måttet møte i retten fordi de nektet å stenge tilgangen til The Pirate Bay. Retten støttet Telenor og mente det var urimelig om internettilbydere skulle fungere som sensurerende myndigheter.

Det synspunktet støtter vi fullt ut.

Hemmelig Acta-avtale

Denne uken avslørte Computerworlds egen nyhetstjeneste hemmelige dokumenter fra handelsavtalen Acta, med blant andre USA og EU som medlem, som beskriver planer om å gjøre nettopp leverandørene ansvarlig for piratkopiering som skjer over deres nettverk.

I dokumentene brukes som et eksempel på slik politikk, at leverandøren må forplikte seg til å slå av nettilgangen til kunder som driver ulovlig virksomhet på Internett.

Disse forhandlingene har foregått bak lukkede dører.

Advokatfirmaet Simonsen, på vegne av Filmkameratene og Sandrew, ba i fjor sommer Stavanger tingrett om lov til å se på Lyse Tele sine ip-logger. Slik håpet de å fakke personen som lekket filmen Max Manus ut på nettet.

Også denne saken er preget av hemmelighold. Kjennelsen var hemmelig, ble anket og ender nå i Høyesterett.

Mer åpenhet

I Computerworld har underdirektør Thomas Nordtvedt i Forbrukerrådet uttrykt bekymring for hemmelighetskremmeriet rundt Acta-forhandlingene. Bekymret er også EUs egen talsmann for datasikkerhet, Peter Hustinx, som kritiserer at arbeidet i Acta går bak lukkede dører og påpeker at personvernet trues.

Vi deler denne bekymringen og har vanskelig for å se hvorfor disse viktige prosessene - som i stor grad handler om personvern - holdes hemmelig.

Målet helliger ikke de bemidlede interesseorganisasjoners forsøk på å begrense personvernet.