Legg direktivet på hylla!

En beslutning om hvordan Norge skal forholde seg til Datalagringsdirektivet trekker ut. Det er ikke tilfeldig. Saken har fått mye oppmerksomhet, mest negativ, og selv om Arbeiderpartiet nok tidligere hadde kunne presset direktivet gjennom, ville det fått en høy politisk kostnad. Og nå er det for sent. Både SV og Senterpartiet har kommet frem til at svaret er nei, og Stoltenberg ofrer neppe regjeringssamarbeidet på en så upopulær sak.

Svaret på disse hindringene har så langt vært trenering. Nå har det imidlertid pågått så lenge at vi i grunn kan konkludere med at det ikke blir noe av Datalagringsdirektivet i Norge. Det er et resultatet politisk motstand på partinivå, men like mye av en mobilisering blant de største it-forbrukerne i befolkningen. Direktivet har slik sett skapt temperatur hos en gruppe mennesker som normalt ikke er så synlige i samfunnsdebatten.

Selv om det ikke blir noen norsk avskrift av EUs direktiv, kommer nok likevel ikke tele- og internett-operatørene i Norge unna en eller annen form for lovpålagt lagring av trafikkopplysninger. Høyre åpner for et "lagringsdirektiv light", og det samme gjør Senterpartiet. I mangel av noe bedre kommer Arbeiderpartiet til å gripe denne sjansen.

Men hvordan en slik lovhjemmel skal utformes er uklart, og det er vanskelig å se hvordan et slikt grep skal omgå de personvernmessige problemstillingene som er hele bakgrunnen for den sterke motstanden mot Datalagringsdirektivet. Enten lagres det opplysninger med tanke på en mulig fremtidig etterforskning, eller så gjør det det ikke. Hvor lang tid det er snakk om adresserer jo ikke selve prinsippet. Å legge skranker på hvilke opplysninger som skal lagres kan være en mulig vei å gå. Men opplysningen må jo samtidig være relevante for Politi- og påtalemyndighetene. Hvis ikke er jo vitsen borte.

Vår soleklare oppfordring er derfor å legge hele prosjektet på hylla. Motstanden mot lovpålagt lagring av digitale trafikkdata i Norge er for stor. Og det er en seier for personvernet.