Datatilsynet slakter lagringsdirektivet

EUs datalagringsdirektiv innebærer en innsamling og lagring av trafikkdata. Hvem som kommuniserer med hvem, hvordan og når og en automatisk lagring av dette i minst seks måneder – også av for eksempel maskin-til-maskin-trafikk, utstyr som automatisk kan koble seg til Internett, kanskje mange ganger i løpet av et døgn.

- Dette innebærer at det ikke bare skal registreres enkelte øyeblikk av våre liv, men at registreringen nærmest blir kontinuerlig, påpeker Datatilsynet i sin høringsuttalelse.

«Sjablongmessig vurdering»

Ifølge datatilsynet er dette en overvåkning som er alt for gjennomgående i forhold til behovet for å kunne avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet.

– Nødvendighetsvurderingen departementet har foretatt, er etter tilsynets vurdering så generell og ”sjablongmessig” at den ikke er forsvarlig, skriver Datatilsynet.

Direktivet er allerede dømt lovstridig av forfatningsdomstoler på måten det er innført i Tyskland og Romania, mens debatten nå tilspisses i Norge.

Ender skyldsspørsmålet

Ifølge Datatilsynet innebærer datalagringsdirektivet en endring av norsk strafferett, og at det må være en grunn og en mistanke før det igangsettes overvåkning av enkeltpersoner.

- At staten iverksetter etterforskningstiltak som retter seg mot hele samfunnet, uten at det foreligger mistanke mot noen, og før det engang er identifisert et mulig lovbrudd, innebærer et paradigmeskifte i norsk strafferettstradisjon og kan ses som et uttrykk for at hele folket settes under mistanke, heter det i høringsuttalelsen.

At tiltak er forholdsmessige, er blant kravene som stilles i Den europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK). Datatilsynet er av den oppfatning at datalagringen strider mot EMK artikkel 8.

Datatilsynet hevder direktivet medfører at du må bevise din egen uskyld, som strider mot menneskerettighetskonvensjonens artikkel 6.

- Datatilsynet vil på det sterkeste advare mot at det implementeres i norsk rett.