Lav it-bevissthet i kommune-Norge

Verken Kommunaldepartementet, Fornyingsdepartementet eller KS har estimater på hvor mye it sluker av de kommunale budsjettene, om det gjelder utstyr eller utvikling av nye tjenester. Tallet er, akkurat som for resten av offentlig sektor, ikke kartlagt. Men ingen er i tvil at det dreier seg om en betydelig sum penger.

- It-kostnader blir gjemt bort i systemet. Noe føres som kontormaskiner, noe som konsulenter - det blir litt av hvert. Vi vet ikke på nasjonalt nivå hva kommunene bruker på it, sier Svein Erik Wilthil i KS.

Også FAD bekrefter manglende oversikt.

- Vi savner også slike tall. Jeg tror det henger igjen fra en tid hvor it ble sett på som en ren driftsutgift. Dette er ikke justert ennå, selv om vi har gått over til en fase hvor it er en del av kjernevirksomheten, sier Lars van Marion, seniorrådgiver i FAD.

Skremmende

Også ifølge Friprog-senteret (Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare) er bevisstheten rundt bruk av offentlige midler på it svært lav. I en undersøkelse som senteret har gjennomført i samarbeid med Dinamo PR, kommer det frem at bare ti prosent av landets kommunepolitikere vet hvor mye kommunen bruker på programvarelisenser. Kun 17 prosent har i stor grad kjennskap til hvor stor andel av skole-, helse- og omsorgsbudsjettet som går med til it.

Det står i sterk kontrast til at over halvparten, 56 prosent, av politikerne oppgir at de er i stor eller svært stor grad erinteressert i it-budsjettene, ifølge rapporten "Lokalpolitikeres kjennskap til bruk av resurser på ikt i sin kommune".

- Jeg synes det er litt skremmende, når vi samtidig ser at mange lokalpolitikere har stålkontroll på skole- og helsebudsjettene. Det betyr også at man ikke ser på it-budsjettene som et styringsverktøy, sier Heidi Austlid, leder i Friprog.

Lite deling

Både Austlid og Christer Gundersen, utviklingsleder for offentlig sektor i Friprog, er oppgitt over at så få kommuner prioriterer it i den strategiske tenkningen.

- Kommunene må ta mer grep om it generelt. KS slapp nylig en annen undersøkelse som viste at skillet mellom "gode" og "dårlige" kommuner er i ferd med å bli større. Ikke bare må vi skape mer bevissthet rundt it, vi må også finne muligheter til å dele løsninger, slik at små kommuner kan benytte seg av løsninger fra de store, sier Gundersen.

Deling er et viktig virkemiddel for å gjøre løsninger tilgjengelig for flere kommuner. Norge har 430 kommuner, og alt for mange jobber parallelt med de samme tjenestene. Særlig på små steder, som ofte bare har noen få it-ansatte, er jobben unødvendig tung og dyr.

- Det er mange som snakker om delingskultur, men det er veldig få som gjenbruker i praksis, sier Austlid.

Første skritt er at kommunene må bli mer bevisste på hva de kjøper, og hvordan de samarbeider med andre, les mer på neste side!