Linux går en lys fremtid i møte

Operativsystemet Linux kan man skaffe seg på to måter – laste det ned gratis fra nettet eller betale for det gjennom et serviceabonnement. Hvorfor betale for noe som du kan få gratis? Det er ikke så rart som det høres ut.

Linux er, som de fleste vel vet, åpen-kildekode programvare. Kundene får tilgang til kildekoden uten betaling, og har rett til å endre den under bestemte lisensvilkår. Linux foreligger i mange utgaver, vi kan kalle dem dialekter: Red Hat, openSuse, Ubuntu og så videre. De er selvfølgelig ikke helt like, dessuten er de ofte levert sammen med annen, komplementær programvare i pakker som kalles "distribusjon". De fleste kunder er nemlig ikke fornøyde med bare "motoren" Linux, de vil ha et komplett produkt, klart til bruk. Den store konkurrenten, Windows, koster alltid penger – både for lisens og vedlikehold.

Todelt

Det er vanskelig å anslå hvor stort gratismarkedet er – nettopp fordi penger ikke skifter hånd. Gartner tror at gratismarkedet er større enn det betalte, vi snakker om 10-15 milliarder dollar i året.

Nylig spurte Gartner 50 bedrifter som alle bruker Linux (og i mange tilfeller også andre operativsystemer) om hvordan de har skaffet seg tilgang til programvaren. 36 prosent svarte at de har inngått serviceavtale med en leverandør for alle Linux-eksemplarer som de bruker. Med andre ord: De har valgt å betale. 18 prosent sa at de ikke betaler for Linux, de laster det ned fra nettet. Do It Yourself. Resten betaler for en del, men ikke for alle Linux-eksemplarer som de bruker. Da de ble spurt om hvordan de tror situasjonen vil være i 2012, svarte 58 prosent at de regner med å betale for så godt som alle Linux-eksemplarene, mens 26 prosent mente at de vil klare seg uten å betale for noe som helst. Bedriftsmarkedet holder altså på å dele seg i to, begge måter har sine talsmenn. Privatpersoner velger gratisveien.

Teknisk kompetante og kontroll

Det finnes altså en betydelig og økende andel Linux-kunder som synes det lønner seg å kjøpe fremfor å gjøre alt selv. Da spørsmålene gikk dypere kom dette bildet til syne: 38 prosent vil betale fordi de mener at de får verdi for pengene. Bare 15 prosent mener de er best tjent med å gjøre alt selv, mens resten, 47 prosent liker en blanding: Kjøpe tjenester for de eksemplarene som er virksomhetskritiske, men ikke for resten.

Hva er det som avgjør valget? På det mest opplagte nivå dreier saken seg om teknisk kompetanse. Har bedriften lyst til eller behov for å bygge dyp egenkompetanse på Linux, god nok til å løse problemer og holde plattformen i gang? Foretrekker man heller å ringe etter hjelp hvis det blir problemer med driften eller når "patcher" og nye versjoner står på tapetet? Har man funnet den hjelpen man kan stole på?

På det mindre opplagte nivå er det snakk om forskjellig syn på styring og kontroll. Har du serviceavtale med en leverandør, blir du nødt til å holde en viss orden i sysakene. Du har en kontrakt som skal betales hver måned, kontrakten må derfor være godkjent internt og forhåpentlig administrert på en profesjonell måte. Hvis det er opp til de enkelte medarbeiderne hva de laster ned og tar i bruk fordi det ikke koster noe, kan bedriften ende opp med ulike og udokumenterte versjoner, inkonsistente tilpasninger og generelt et salig rot. I verste fall kan bedriften komme i skade for å gjøre noe som er ulovlig. Gratis kan bli farlig.

Egenrådig

De bedrifter som lar være å tegne en avtale, satser på det som kalles "community support". Det betyr ildsjeler som kan mye og liker å hjelpe andre. Problemet med det er at "menigheten" kan plutselig få andre interesser, de kan gjøre akkurat som de selv vil. Gratisarbeid har sine sider, det er naivt å tro noe annet. Virksomhetskritiske applikasjoner må ikke bli bygget på en såpass svak grunnmur, uten en ansvarlig leverandør. Hvis nedetid i større omfang skaper økonomiske eller praktiske problemer, bør man være nøye med den kompetansen man selv rår over. Skreddersydde tilpasninger bør minimeres fordi de kan plutselig bli et problem.

Uansett: Linux-markedet vokser, operativsystemet blir stadig mer virksomhetskritisk. Det betyr gode fremtidsutsikter for sertifiserte Linux-ingeniører. De vil bli etterspurt over hele kloden.