- Java må tåle mye juling

Java 1.0 ble sluppet i 1995 med slagordet Write Once, Run Anywhere. 15 år etter er Java utvilsomt allstedsnærværende. Språket som først var tiltenkt kabeltv-bokser, deretter nettlesere, har utviklet seg til en plattform som primært har etablert seg på serversiden. Er Java en moden konfirmant? Enkelte hevder at både voksendåp og begravelse er like betimelig.

Java som plattform har en enorm utbredelse, og er en sikker vinner dersom du leter etter jobb. Mange av de største bedriftene i Norge og i resten av verden har investert i Java-baserte applikasjoner gjennom mange år, og store kommersielle aktører som IBM og Oracle står bak plattformen. Et stort og internasjonalt Java-community har meget sterkt eierskap og stolthet i plattformen, godt demonstrert av Javazones suksess og deltakelse over flere år her i Norge.

Fighter

15-åringen må allikevel tåle mye juling. Først og fremst er det Java-språket som sliter for å henge med i svingene. Hovedkonkurrent og opprinnelig klonebror C# tar store steg, mens Java er mer omstendelig og ser seg like mye bakover som framover. Språk som Ruby, Scala og JavaScript tar markedsandeler med lovnader om mindre kodebase og redusert utviklingstid. Den beryktede Java Community Process (JCP) er langdryg og omstendelig, og Java 7 er forsinket. I tillegg må Java EE delvis se seg forbigått av rammeverk som Spring, og mange velger å kjøre på lettbeinte web-tjenere, typisk Jetty og Tomcat.

På tross av denne motbøren står Java fortsatt sterkt, og som leverandør ser vi en stabilt økende etterspørsel etter Java-kompetanse. Jeg vil fremheve tre områder som gjør at Java fortsatt vil ha en dominerende rolle.

Vitalt friprogmiljø

Det enorme Java-økosystemet har en selvforsterkende effekt. Tilgjengelig kompetanse, leverandører, produkter og rammeverk samt den eksisterende kodebasen gjør at Java er et trygt valg for (videre-)utvikling i mange år framover.

For det andre er friprog-miljøet rundt Java ekstremt vitalt, noe som betyr at det finnes komponenter og rammeverk nærmest for ethvert behov. De største innovasjonene innenfor enterprise-Java har skjedd i friprog-regi, som igjen har formet utviklingen av Java EE. Denne prosessen har på en helt annen måte enn JCP gitt miljøet en sterk påvirkning på utviklingen, som igjen gir et unikt eierskap til plattformen. Miksen av fri og kommersiell programvare er vanlig på så godt som alle Java-prosjekter, og oppleves som uproblematisk.

Betydelig overdrevet

Den tredje årsaken er at Java som plattform blir stadig viktigere selv om språket eldes. Alternative språk som Scala, JRuby og Groovy modnes fortløpende og er reelle kandidater for prosjektene, selv om de største bedriftene bruker tid på å ta steget. Enkelte av våre kunder har imidlertid hatt meget vellykkede prosjekter med alternative språk på Java-plattformen, og denne trenden er trolig økende. Spesielt har Scala mye vind i seilene, se for eksempel antall sesjoner på årets Javazone.

Ryktene om Javas død er med andre ord betydelig overdrevet. At Java passer som hånd i hanske for nettskyen med sin velutprøvde VM for ulike plattformer kombinert med støtte for et stort antall språk er også en god egenskap. Det knyttes fortsatt spenning til hva Oracle vil bety for Java. En mer kynisk markedsorientering har vi allerede sett tegn til, tydelig demonstrert av lisenspriser og Oracles søksmål mot Google for misbruk av patenter i Android. Noen mener dette er nok en spiker i kista for Java. Imidlertid er det all grunn til å gratulere konfirmanten som en moden og levende plattform, og kanskje blir det en voksendåp for det neste dominerende språket på Java-plattformen om noen år?