Sosiale medier, hva så?

Difi (Direktoratet for forvaltning og ikt) publiserte denne uken en veileder for bruk av sosiale medier i offentlig sektor. Bakgrunnen er selvsagt fremveksten av slike medier og ikke minst den tilsynelatende store innvirkningen de har hatt med hensyn til hvordan vi kommuniserer med familie, kjente og kollegaer. (Og kanskje til og med personer vi ikke kjenner så godt. De fleste har venner på Facebook som i høyden kan karakteriseres som bekjente).

Samhandling

Difi er ikke alene om å utforske sosiale medier. Selv om dette er et fenomen som først og fremst handler om uformelle og private kommunikasjonsplattformer, er det mange programvareleverandører som arbeider med hvordan sosiale medier kan implementeres i it-systemer rettet mot nærings- og organisasjonslivet. De mest nærliggende eksemplene er Microsoft og IBM, som er de to største leverandørene av samhandlingsløsninger.

Spørsmålet er imidlertid om sosiale medier uten videre lar seg flytte fra en privat sfære til yrkesrettet bruk. Og i alle fall om ansatte kan "overtales" til å bruke slike verktøy i denne sammenhengen.

Ikke hastverk

Det er ofte vanskelig å forsere en utvikling. Det viser blant annet bruken av ikt i skolen. Frustrasjonen i lærerstanden har vært stor over en sentral it-strategi som mange mener har hatt en lav pedagogisk verdi. It har blitt ansett som viktig, uten at noen egentlig har definert hvorfor det er viktig. Det er også en aktuell problemstilling når det kommer til sosiale medier. Altså, hvorfor er det viktig, og hvordan skal det brukes?

Vaner og holdninger er konserverende i sin natur, og det er ikke sikkert det er riktig strategi å endre innarbeidede arbeidsformer, selv om ny teknologi gjør det mulig. Det kan det være like klokt å ligge på været. All erfaring tilsier at ansatte og medarbeidere selv vil ta slike verktøy i bruk - hvis de er nyttige. Det er kanskje like greit som å bruke ressurser på en prosess som er vanskelig å styre. Særlig når nytteverdien ikke er godt definert.