Fri programvare har funnet sin plass

Fri programvare adopteres i stadig flere sammenhenger. I offentlig sektor er det et uttalt mål at man i større grad skal benytte og utvikle slik programvare - blant annet på grunn av de økte mulighetene det gir for gjenbruk. Men også i privat sektor har fri programvare langsomt økt i utbredelse. På løsninger som oppfattes som hyllevare, og hvor kompetansebehovet er begrenset, har stadig flere oppgaver blitt tatt over av løsninger som tidligere har blitt løst av proprietære løsninger - for eksempel webtjenere og databaser.

Det er interessant å se dette i lys av de diskusjonene som foregikk i bransjen da fri programvare først begynte å gjøre seg gjeldende for rundt ti år siden. Da var det få - foruten den harde kjernen - som trodde Linux, og miljøet rundt åpen kildekode generelt, skulle få noen gjennomslagskraft. For hvordan skulle eventuelle leverandører kunne tjene penger på noe som var gratis?

Dette er en diskusjon vi ikke hører lenger. Fri programvare har blitt en naturlig del av tilbudet i markedet, og i Norge har vi flere selskaper som tjener penger på å utvikle, rådgi og innføre åpne løsninger. Til og med de store amerikanske it-leverandørene har et produkttilbud mer eller mindre er basert på fri programvare - for eksempel IBM og Oracle.

Det bør derfor ikke være en stor overraskelse at det nå også dukker opp utdanningsløp innen it som tar for seg fri programvare. Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder samarbeider nå om et masterstudium på dette, og vår spådom er at det ikke er lenge før andre høyskole- og universitetsmiljø gjør det samme.

Fri programvare har funnet sin plass. Forhåpentligvis bidrar dette til at diskusjonene rundt proprietære vs. åpne løsninger nå kan baseres på nytteverdi og funksjonalitet. Og ikke, som åpenbart har vært tilfelle så langt, på følelser og religion.