EU dropper fri programvare

EU jobber med en stor plan om å øke utvekslingsmuligheter av informasjon. Rammeverket, med navnet European Interoperability Framework (EIF), har nå kommet i versjon 2. Her snakkes det plutselig ikke lenger om krav til åpne standarder og fri programvare, i motsetning til en tidligere versjon.

EIF er et sett av anbefalinger som spesifiserer hvordan offentlig sektor, næringslivet og borgere i EU kan kommunisere med hverandre.

For EIF2 har den største debatten vært hvilken rolle proprietær programvare skal ha. Mens EU tidligere krevde bruk av åpne standarder og fri programvare er tonen i versjonen som ble godkjent 16. desember helt annerledes. Nå er også proprietær programvare en del av beskrivelsen.

- Dette er skuffende, sier Christer Gundersen, som er konstituert direktør for Friprogsenteret i Norge.

Snakket varmt

Gundersen innrømmer at han ikke er kjent med endringen i teksten når Computerworld ringer han.

- Jeg kan ikke si at jeg har hørt om dette før. Men hvis det stemmer er det nok en stor skuffelse. Jeg har vært i flere møter i Europakommisjonen, der det ble snakket varmt om fri programvare og åpne standarder. Det er synd de toner det ned nå.

Friprogsjefen mener ikke at det har mye å si for Norge.

- I Norge har vi sagt at vi skal satse på friprog, og det står uendret. Men på generelt grunnlag vil det kunne påvirke oss, med tanken på betydningen fri programvare har i Europa.

Lobby

I EU-teksten er de knallharde kravene til fri programvare supplementert med FRAND, som står for ”Fair, Reasonable, Non-Discrimatory” (ærlig, rimelig og ikke-ekskluderende). I denne sammenhengen står ”fair” for at ingen skal ha et markedsmonopol (ærlig konkurranse), ”Reasonable” for at prisen på produktene som trengs for å lese dokumenter er rimelig, og ”Non-discrimatory” for at alle behandles på lik linje.

Gundersen påpeker at FRAND ikke betyr at Europa er imot fri programvare, men at det åpnes for bruk av andre typer.

- Men tror du at det er noen proprietære selskaper som har brukt sin innflytelse til å endre teksten i denne retningen?

- Jeg har ingen kunnskap om hvordan det har gått til i dette tilfellet, men vi vet at det er sterke lobbyer i Brussel for de proprietære selskapene, sier han.

Ikke entydig

Også Fornyings- og kirkedepartementet (Fad) har stått sterkt på krav om fri programvare.

Men Lars van Marion, seniorrådgiver i avdelingen for IKT og fornying ved Fad, er ikke overrasket. Les videre på neste side!