Gratis artikkelserie

Les vår artikkelserie "Slik lykkes du med skrivere".

Last ned artikkelen

Innovasjon på lavgir

LEDER: Iphone 6 bekrefter at Samsung har tenkt riktig.

Les mer Les mer

ANNONSEBILAG

Enklere servicedesk førte til bedre service

I NHO ServicePartner tar de Service-begrepet på alvor og valgte servicedesk-systemet SupportPoint for å fange opp og løse alle typer henvendelser. Selvbetjening og brukervennlighet er nøkkelen til suksess.
 

Pc, hva er vel det?

KOMMENTAR: Spørsmålet er om HP oppnår noe som helst med å dele opp selskapet, mener Ahlert Hysing.

Les mer Les mer

Les CW på mobilen

Få it-nyhetene rett i lomma.

Østenfor sol og vestenfor måne

PETERS PLASS: Vil vi ha et kompetansesamfunn med it i topp og bunn, gjelder det å planlegge nå. Ikke om femten år, skriver Peter Hidas.

Les mer Les mer

Computerworld kvitrer

Få it-nyhetene først.

it-kvitter på Twitter!

Visdommen til små grupper

KOMMENTAR: Hvem tar de beste beslutningene, den ene eller de mange?

Les mer Les mer

 
Du er her: Computerworld >
 

Skattetrøbbel nærmere løsning

Leif Martin Kirknes
26.10.2011 kl 10:01

Nå skal programvare-selskapenes skatteutregning snart bli litt enklere.

Skattetrøbbel nærmere løsning

FORTALTE OM TOLKNINGSUTTALELSE: Roger Schjerva, statssekretær i Finansdepartementet. (Foto: Leif Martin Kirknes)

Nå skal det bli litt enklere å forholde seg til beskatning for programvareselskaper. Et nytt tolkningsutspill fra Finansdepartementet lindrer nå konflikten som har oppstått mellom skattemyndighetene og programvareselskaper.

Den siste halvannet året har Skatt Øst vært på skattejakt hos selskaper som driver med utvikling av programvare. Stridens kjerne har vært forskning og utvikling (FOU) og hvordan dette skal "aktiveres" og avskrives. Programvarehusene og Skatt Øst har hatt to vidt ulike syn på hva som regnes som FOU.

Om selskap X oppgraderer løsningen sin så den legges i nettskyen, er dette da en oppgradering av eksisterende løsning eller er det å regne som nyutvikling? Om det tolkes som nyutvikling er det regnet som ny verdi, og skal dermed føres som eiendel i regnskapet og beskattes deretter, aktiveres som det kalles på fagspråket. Om det er å regne som vedlikehold kan det skrives av på regnskapet som FOU-kostnad.

Tresifrede millionkrav

Sistnevnte er naturligvis det programvarebransjen har ønsket, deres argument har vært at programvare forringes om den ikke oppdateres fra tid til annen. Denne typen problematikk kranset rundt definisjonsspørsmål, skjønn, lovtolkning og regnskapsmessig tolkning har vært stridens kjerne mellom partene. IKT-Norge har lenge vært på ballen, og håpet å få en avklaring i statsbudsjettet som kom nylig.

Les også: - Ikke noe å rope hurra for

Det fikk de ikke, og generalsekretær Per Morten Hoff uttrykte frykt for at programvareselskaper snart kommer til å flagge ut av Norge på grunn av tingenes tilstand. Det foreligger nemlig krav mot norske programvareselskaper fra Skatt Øst som for enkeltselskaper overstiger 100 millioner kroner på grunn av ulike regeltolkninger.

Uenigheten har handlet om hva bedriftene og skattemyndighetene har ansett som vedlikehold og hva de to partene har ansett som oppgradering av programvare. Programvareselskapene hadde i god tro ført løpende FOU-utgifter, stort sett utgifter til ansatte, som fradrag. Når Skatt Øst så har ment at kostnadene er aktiveringspliktige, har selskapene plutselig bikket over i skatteposisjon og dermed vært skyldige penger.

Disse sakene er nå fryst i påvente av en avklaring.

Endrer ikke lov

Dette er kortversjonen av forhistorien. Tilbake til nåtiden besøkte Roger Schjerva, statssekretær i Finansdepartementet, på mandag IKT-Norges frokostseminar om temaet. Her kunne han informere om at det i aller nærmeste fremtid kommer en tolkningsuttalelse fra dem som skatteregionene nå må forholde seg til og som forhåpentlig gir en bedre avklaring.

Oppdatert kl. 13:40: Tolkningsuttalelsen har kommet, les den her

IKT-Norge har spilt inn et par forslag til departementet, men Schjerva sier at ingen av disse direkte tas til følge fordi departementet vil følge hovedprinsippene i skattesystemet og heller ikke ønsker å forskjellsbehandle næringer.

Et av IKT-Norges forslag var løpende fradragsføring.

- Egenutvikling av programvare kan skape varige verdier. Løpende avdragsføring bryter dermed med det grunnleggende vilkår om at det må foreligge en oppofrelse (verdireduksjon). Løpende fradragsføring av FOU vil gi en uheldig forskjellsbehandling sammenlignet med egenutvikling av andre driftsmidler, jamfør at egenutviklede dataprogrammer kan representere betydelige verdier, forklarer Schjerva.

Dette er tolkningen

Derfor er det ikke en lovendring de nå vil foreslå, men heller altså en tolkning som Skattedirektoratet skal bruke. I en epost til Computerworld oppsummerer Finansdepartementet tolkningspunktene Schjerva omtalte på frokostmøtet.

  • Det er driftsmidlets økonomiske levetid for utvikler, og ikke for eksempel teknisk levetid eller faktisk brukstid for kunden, som avgjør om egenutviklet dataprogram er et varig (aktiveringspliktig) driftsmiddel, og eventuell avskrivingsperiode.
  • Forutsatt et forsvarlig vedlikehold, legger departementet til grunn at den økonomiske levetiden for egenutviklede dataprogrammer normalt er over tre år. Likevel vil teknologien over tid utvikle seg slik at programmet blir utdatert. Levetiden må derfor anses å være begrenset, og følgelig gi grunnlag for avskrivninger.
  • Levetiden for dataprogrammer varierer mye og vi har ikke grunnlag for å fastsette én fast avskrivningssats, avskrivningen må skje over beregnet levetid for det aktuelle programmet.
  • For å ha praktikable regler på dette spesielle området, mener departementet at det ved ligningen kan legges til grunn at kostnader til løpende eller periodisk innsats for å oppdatere et dataprogram i takt med den teknologiske utviklingen skattemessig normalt vil være å anse som vedlikehold. Oppdateringskostnadene kommer da til fradrag når de påløper.
  • Den løpende videreutviklingen av et dataprogram vil etter departementets syn normalt ikke innebære at det gamle programmet anses realisert og et nytt anskaffet. Motsatt dersom større endringer skjer over et relativt kort tidsrom, og bare en mindre vesentlig del av programmet før endringen er i behold.

Oppdatert kl. 13:40: Tolkningsuttalelsen har kommet, les den her

- Utvidelsen innebærer at kostnader til videreutvikling av programvare i stor grad kan fradragsføres som vedlikehold i stedet for å aktiveres som påkostning. Dermed vil behovet for lempelige avskrivningsregler være mindre, utdyper, Schjerva.

- Kommet i møte

Budskapet ble tatt blandet i mot på frokostmøtet. På den ene side gjør det ting enklere.

- Vi opplever at Finansdepartementet har gått langt for å komme oss i møte. Det er helt åpenbart at de har ønsket å gjøre situasjonen bedre, sier Liv Freihow, prosjektdirektør i IKT-Norge.

Den nye tolkningen tolker IKT-Norge dithen at når man begynner på null og utvikler programvare, utvikler man en ny verdi som må aktiveres. Men det du gjør på toppen av det igjen for å få programvaren til å holde seg i verdi, kan fradragføres.

Hun påpeker også at det er bra det har kommet en klar uttalelse om hva som regnes som levetid for programvare, altså hvor lenge den skal ha status som aktivert. Der har det også vært uklarheter, som har ført til store advokatutgifter når programvareselskapene ble nødt til å forsvare levetiden de hadde satt - igjen fordi spørsmålet har vært tema for ulik tolkning fra ulike skattemyndigheter og bedriftene.

Finansdepartementet har nå slått fast at den økonimske levetiden for utvikleren skal legges til grunn, altså hvor lenge selsakpene faktisk kan tjene på å selge programvaren. Og at en programvare normalt vil ha levetid på tre år.

- På det punktet kom de oss helt i møte. Da slipper bedriftene å gang for gang måtte bevise levetiden, sier Freihow.

Fortsatt uklarheter

På en annen side er det fremdeles uavklarte spørsmål. For eksempel rundt formuleringen om at det å oppdatere et program for å holde det «i takt med den teknologiske utviklingen».

Hva betyr det for programvarehus som innovererer nye løsninger? Er det slik at hvis de som første bedrift lanserer slik ny funksjonaliet «for å følge utviklingen» videre, og resten følger etter, så må det første selskapet betale avgifter og ikke konkurrentene som henger seg på etterpå?

Hva betyr det for selskaper som jobber med en basisprogramvare og som selger moduler oppå dette? Kan modulene skrives av, eller er bare endringer i kjerneprogramvaren avskrivingsbar?

Og hva med plattformbytte, om et selskap lager programmet de har for pc for mobiltelefon? Nyutvikling eller videreutvikling?

- Ting er fortsatt åpent for tolkning. Men vi har flyttet stolpen litt, sier Schjerva, og eksemplifiserer hva de har notert seg som konkrete eksempler på oppdatering:

Reperasjon av bugs, oppdatering av brukergrensesnitt og oppdatering av funksjonalitet - for eksempel om en musikktjeneste utbygger til å tilby film. Plattformbytte fra pc til mobiltelefon er ikke blant eksemplene og må fortsatt diskuteres, ifølge statssekretæren.

- Skatteregler vil det alltid være mulig å diskutere. Vi klarer ikke løse alt i dag. Denne løsningen er innenfor hovedprinsippet i skattesystem. Vi vil ikke endre på det og ønsker heller ikke skape presedens for andre næringer, konkluderer han.

Diskusjonen fortsetter

Debatten vil altså fortsette. IKT Norge forteller de først og fremst ønsker å se tolkningsuttalelsen i sin helhet når den kommer. Derfra kan de vurdere ord og vendinger, samt se hvordan setninger satt i sammenheng med hverandre. Så kan de uttale seg mer konkret om hva de synes. Og kanskje levere en tolkningsuttalelse tilbake, av hvordan it-bransjen tolker finansdepartementets tolkning. En slags lignings-ABC. For å få klarhet.

Martin Wikborg, som er advokat og Partner i Ernest & Young, var til stede på frokostmøtet og har fulgt med på problematikken. Han har noen umiddelbare refleksjoner.

- Finansdepartementets tolkningsuttalelse vil avhjelpe noe, men løser på langt nær alle de skattemessige problemstillingene. Reglene vil fremdeles i stor grad bygge på skjønn - både i forhold til hvorvidt en FOU-kostnad må aktiveres eller kan direkte utgiftsføres, samt over hvilken periode aktiverte FoU-kostnadene kan avskrives, sier han.

Han gir noen konkrete eksempler. For eksempel vil FoU-kostnader knyttet til endringer som følge av programvarefeil, endringer av brukergrensesnitt og endringer som følger av endrede lovregeler - eksempelvis at MVA-satsen på mat går fra 14 til 15 prosent - anses som vedlikehold som kan løpende utgiftsføres.

- På den annen side mente Schjerva at når et dataprogram får nye funksjoner er dette en påkostning og de tilknyttede FOU-kostnader må da aktiveres. Det blir derfor viktig å definere hvorvidt endringen innfører ny funksjon.

Når det gjelder sakene som ligger i frys der det er skattekrav på gigantsummer, kan ikke Schjerva fortelle hva som skjer videre med disse fordi han ikke kan kommentere enkeltsaker.

På jakt etter ny jobb?

På tide med et kurs?

blog comments powered by Disqus

- Vi forventer suksess

Microsoft har lansert en ferdig pakke for hybrid sky - en «Azure i en boks-løsning».

Les mer om dette Les mer

Til skyen med trykkeribransjen

Norske Gelato Group ønsker å revolusjonære trykkeribransjen og fortjenesten spretter i været.

Les mer om dette Les mer

Raspberry Pi får pekeskjerm

Nå kommer Raspberry Pi Model A+. Alle entusiaster av denne lille mini-dataen kan glede seg!

Les mer om dette Les mer

Kompaktkameraene slår tilbake

TEST: Kompaktkameraer fra Canon og Sony viser muskler i krigen mot mobilkameraene.

Les mer om dette Les mer

Alt-i-ett-it

Alt i én boks. Det er fremtidens it, mener både produsenter og analytikere. Les Computerworlds artikkelsamling om konvergert infrastruktur.

Les mer om dette Les mer

Sørger over Nokia-slutt

- Det er rart når gamle merker forsvinner, sier Bjørn Amundsen i Telenor.

Les mer om dette Les mer

Wifi tar 80 prosent av LTE-trafikken

80 prosent av all trafikk fra og til 4G mobile enheter som smarttelefoner og nettbrett blir formidlet via wifi og fastnett.

Les mer om dette Les mer

Min side IDG

Dataforeningen
18. sep 2014 - Hele landet

Syscom
14. okt 2014 - SYSCOM AS, OSLO

Watchcom
27. okt 2014 - Oslo

Dataforeningen
27. okt 2014 - Trondheim

It-trender
28. okt 2014 - Ullevaal Business Class

It-trender
28. okt 2014 - Ullevål Business Class

Syscom
29. okt 2014 - SYSCOM AS, OSLO

Dataforeningen
29. okt 2014 - Bergen

Watchcom
29. okt 2014 - Oslo

Dataforeningen
30. okt 2014 - Oslo

Dataforeningen
05. nov 2014 - Oslo

Watchcom
05. nov 2014 - Oslo

Dataforeningen
07. nov 2014 - Trondheim

Watchcom
10. nov 2014 - Oslo

Dataforeningen
12. nov 2014 - Trondheim

Dataforeningen
12. nov 2014 - Oslo

Dataforeningen
13. nov 2014 - Oslo

Dataforeningen
13. nov 2014 - Oslo

CIO Forum
13. nov 2014 - Oslo Kongressenter Folkets Hus

Dataforeningen
17. nov 2014 - Oslo

Dataforeningen
18. nov 2014 - London

Syscom
18. nov 2014 - SYSCOM AS, OSLO

Dataforeningen
18. nov 2014 - Oslo

Watchcom
19. nov 2014 - OSLO

Dataforeningen
20. nov 2014 - Oslo

Dataforeningen
25. nov 2014 - Oslo

Dataforeningen
26. nov 2014 - Oslo

CIO Forum
27. nov 2014 - Oslo Kongressenter Folkets Hus

Dataforeningen
27. nov 2014 - Oslo

Watchcom
27. nov 2014 - Oslo

Dataforeningen
01. des 2014 - Trondheim

Syscom
03. des 2014 - SYSCOM AS, OSLO

Watchcom
03. des 2014 - Oslo

Watchcom
04. des 2014 - Oslo

Watchcom
11. des 2014 - Bergen

Dataforeningen
08. jan 2015 - Oslo

Dataforeningen
19. jan 2015 - Oslo

Dataforeningen
20. jan 2015 - Oslo

Dataforeningen
11. feb 2015 - Oslo

Dataforeningen
10. mar 2015 - Trondheim

Energyworld
12. mar 2015 - Stavanger Forum

Dataforeningen
05. mai 2015 - Trondheim

Dataforeningen
04. jun 2015 - Oslo

Dataforeningen
24. sep 2015 - Oslo

Dataforeningen
02. nov 2015 - Oslo

Dataforeningen
10. feb 2016 - Oslo


Copyright 2014 IDG Magazines Norge AS. All rights reserved

Postboks 9090 Grønland – 0133 OSLO / idg@kundetjeneste.no / Telefon 22053000

Ansvarlig redaktør Henning Meese / Utviklingsansvarlig Ulf H. Helland / Salgsdirektør Jon Thore Thorstensen

Kommentarer