Spår stor ITIL-vekst i Norge

For to og et halvt år siden startet Geir Isene firmeet Freecode, et firma som i 2005 var registrert med omsetning på 5 389 000. Firmaet fokuserer på ITIL og fri programvare.

- Jeg kom over ITIL 2 i 2001 i forbindelse med Norges Bank. Da hadde nesten ingen hørt om det, og det var ikke mye informasjon å finne på internett. Men nå har det gått sånn, sier Isene, og peker oppover med fingeren.

- ITIL i Norge har fått brå fart, konkluderer han.

LES OGSÅ: ITIL for begynnere

I sitt lokale i forskningsparken ved Universitetet i Oslo sitter den 40 år gamle gründeren som tidligere har vært sjef Linpro. Han kjenner mye av Norges ITIL-historie.

- Før man fikk høre om ITIL-prosesser var Statoil en av de store firmaene med fokus på prosesser. De var et stort firma med mye datautstyr, og begynte å stille seg selv spørsmål rundt hvordan man skulle få prosesser til å fungere. Rundt årene 1996-97 var de i gang med jobben.

Andre selskaper som var tidlig ute var ifølge Isene andre industriselskaper som for eksempel Hydro. Men også helse-Norge har tatt ITIL til seg.

- ITIL har bra oppsving i helse-Norge, særlig Helse Vest. De kjører beinhardt på ITIL fordi de har erfart at det stemmer. Verdisparingen er 15 – 20 prosent.

Når det gjelder vekst, spår Isene en svært bratt utvikling. Hvis man ser tilbake i tid ser man at Norge hadde 80 medlemmer tilstede ved en offisiell ITIL-konferanse i 2005, mens tallet i 2006 økte til 180. Den voldsomme veksten kan forklares med at ITIL har blitt ISO-standard, nærmere bestemt ISO20000. Nå er ITIL 3 rundt hjørnet, og Isene regner med at at veksten i Norge vil fortsette.

- Jeg skal tegne det.

Han reiser seg opp og går mot en flipover for å tegne en graf som skal illustrere veksten. Grafen dekker 5 år, og beveger seg som begynnelsen på en berg- og dalbane; først er det bratt, men mot toppen avtar bakken noe.

- ITIL vil vokse stabilt og fort de nærmeste tre år, det vil være en dobling hvert år. Dette er basert på at mange firmaer vil ha implementere ITIL ferdig innen et par år, og de som har hørt om det vil ha det på plass innen 3 til 4 og et halvt år, sier Isene.

- Men er det etterspørsel etter ITIL i markedet?

- Ja, helt klart. Det er en del anbud og forespørsler som spør spesifikt etter ITIL-kompetanse.

Tilbake til firmaet Freecode. Isene har jo et firma som både skal være ekspert på ITIL og fri programvare. Men hvor er egentlig sammenhengen mellom disse to?

Isene reiser seg igjen, og går mot tavla. Han skal illustrere linken. Han skriver følgene på tavla: Kontroll: 1. Struktur 2. Eierskap 3. Valgfrihet.

- Strukturen er ITIL. De to andre punktene er fri programvare. For å ha kontroll på it må alle tre være til stede, forklarer han.

Han ønsker å utdype de sistnevnte, og når det gjelder valgfrihet er det rett og slett snakk om at man kan endre programmet slik at det kan skreddersys til egen bruk.

Når det gjelder eierskap viser Isene til en gang han spurte en stor samling ansatte på en bedrift om de egentlig hadde lest lisensvilkårene de aksepterte når de installerte programvaren. Ingen rakk opp hånda. Lisensvilkårene viste seg å være linje på linje med ansvarsfraskrivelse fra leverandør.

- Lisensvilkår på slike programmer gir en falsk trygghet. Man føler det er trygt fordi man har et firma å forholde seg til, og samtidig er en del firmaer skeptiske til fri programvare nettopp fordi det ikke står noen konkret bedrift bak. Dilemmaet da blir den falske følelsen av garanti mot usikkerheten, og da vinner følelsen.

Isene forteller at ITIL er platformuavhengig. Flere av prosessene kan benyttes til å vurdere fri programvare på lik linje med produsenteid programvare. En god vurdering inkluderer å finne referansecaser, rapporter, lisensvilkår og fakta fra begge programmene og deretter vurdere de mot hverandre.

- ITIL er da grunnmuren som ligger mellom valget av programvare og bedriften, sier han.