Vi lister oss så stilt på tå

Åpen programvare vinner markedsandeler. I fjor hadde det syv prosent av markedet, i 2010 vil det øke til 15 prosent, tror Gartner. Av det samlede markedet av programvare og tilhørende tjenester vil det ha 24 prosent. Disse tallene legger påstanden om at åpen programvare er gratis til hvile en gang for alle.

For privat sektor er saken grei. De vurderer kvalitet, kost og kompetanse for tilgjengelige alternativer, kommersielle og åpne. Gir vurderingene tommelen opp for åpen programvare, blir den valgt. Også der kjempes det ut religionskriger mellom "åpen Java" og "lukket .NET" – men det er ikke typisk norsk å være enige i alt.

I offentlig sektor er situasjonen mer innfløkt.

Både borgere og politikere tror at det å bruke åpen programvare er meget billig eller gratis (eller "fri" som tilhengerne liker å kalle det). Hvis politikere ikke velger det, kan de bli beskyldt for å kaste bort skattebetalernes penger. Også andre argumenter betyr mer for politikere enn for bedriftsledere: Redusere leverandørenes makt, styrke den nasjonale industrien, gjøre det mer tiltrekkende å dele programvare. Derfor kan saken ikke håndteres på et tvers gjennom rasjonelt nivå, politiske argumenter sniker seg inn hele tiden.

Går rundt grøten

Både denne regjeringen og den forrige har snakket mye og gjort lite. De gikk som katten rundt den varme grøten. "Ja, dette er viktig, svært viktig, og vi jobber med saken." Siste innkast i denne langdryge prosessen sto it-statsråd Heidi Grande Røys for. Hun presenterte Stortingsmeldingen "Eit informasjonssamfunn for alle" noen dager før juleferien. Dette skulle være den utløsende kraft. Vel, temaet var viet betydelig plass, men det var langt mellom konkrete tiltak.

Et nasjonalt kompetansemiljø skal etableres (i praksis finnes det allerede, så det er finansiering vi egentlig snakker om), en forsiktig preferansepolitikk skal føres, og åpen programvare skal være tema i den relevante utdanningen. Resten kommer i 2007, står det. Forsiktigere kan det ikke gjøres.

Skal offentlig sektor i Norge sadle om i retning åpen programvare, må regjeringen vise sterkt lederskap og investere betydelig med penger over en årrekke. Å gi påbud om å vri innkjøpene, vil bare føre til en katastrofe. Det må først skapes et bærekraftig marked og bygges et økosystem av private og offentlige leverandører som er på høyde med oppgavens dimensjoner. Et økosystem som kan og vil.

Private leverandører vil ikke legge om fra sine veletablerte produkter uten at det finnes et marked. Fagapplikasjoner må utvikles, offentlige etater må lokkes til samarbeide, de må lære seg å gå i takt og dele på løsningene osv, osv.

Resultatene av satsingen vil ikke komme i løpet av måneder, få politisk synlige gevinster vil kunne påberopes. Politisk prestisje må investeres – og det blir valg om få år. Da spørs det om det er krefter igjen.

Tar tid

Det er vanskelig å få til slike mangefasetterte, langsiktige satsninger i demokratier. Størst suksess har vi observert i mer ensrettede land som for eksempel Malaysia og Singapore. Det som makthaverne bestemmer der, blir gjennomført. Hos oss er det annerledes. Og godt er det.

Dette vil i hvert fall ta tid. Gartners planforutsetning lyder slik: I 2011 vil mindre enn 10 prosent av offentlige organer ha gjort et forpliktende strategisk valg i retning av å ta i bruk åpen programvare innen infrastruktur eller applikasjoner. Resten vil kanskje plukke litt her og der, men i høy grad basere seg på kommersielle løsninger. Skal regjeringen gjøre noe med dette, må den sannelig stå opp om morran.

Tiden frem til 2005 var preget av likegyldighet iblandet emosjonelle uttalelser. 2006 nærmest likedan. Nå er vi inne i en periode preget av realisme – dette er interessant, men sabla vanskelig, la oss for all del gå sakte, så snubler vi ikke. Skal det skje noe, blir det ikke før tidligst i 2008, men da vil Regjeringen være opptatt av helt andre saker før valget.