|
Dataforeningen
07. feb 2012 - Oslo
|
|
|
|
|
Ingen av nettbankene får godkjent karakter i vår sikkerhetsevaluering. Noen av løsningene inneholder direkte pinlige feil.
I løpet av det siste halve året har organisert nettbanksvindel også nådd Norge. Etter at angrepene startet før jul er minst seks banker til sammen tappet for flere hundre tusen kroner. Mens bankene lapper sikkerhullene, er det kundene som får skylda.
LES OGSÅ: Slik ble Sparebank1 hacket
LES OGSÅ: Neste generasjon phishing
- Den beste måten å sikre nettbanken på, er å oppgradere sikkerheten på kundenes pc-er. Gå på kurs og lær pc-bruk, oppfordret konserndirektør for it i Sparebank1, Eivind Gjemdal etter angrepene i januar.
Teknisk sett ble det nemlig ikke gjort innbrudd i nettbanken under angrepene, men i brukernes pc-er. Med et oppdatert operativsystem og nettleser, brannmur og antivirus-programvare ville det ikke vært mulig å gjennomføre svindelen.
Vår sikkerhetsevaluering av nettbankene avslører imidlertid at det er mye bankene selv bør gjøre for å bedre sikkerheten i sine løsninger.
Lappeteppe
Postdoktor Vebjørn Moen ved Selmersenteret, forskningssenteret for kodeteori og kryptologi ved Universitetet i Bergen, har bistått Computerworld i sikkerhetsevalueringen av nettbankene. Han mener sikkerhetsløsningene i nettbankene kan sammenlignes med et lappeteppe.
Vi har testet nettbankene til DnB NOR, Postbanken, yA Bank og forsikring, Sparebank1, Fokus Bank, Skandiabanken og Sparebanken Vest.
- Nettbankene bærer preg av at de ser et problem, løser det og legger løsningen på toppen av systemet de har fra før. Problemet er at når de legger flere sikkerhetsløsninger oppå hverandre, blir det verken brukervennlig eller sikkert, sier Moen.
Skandiabanken er et eksempel på en løsning som begynte brukervennlig med en fast engangspin og sertifikat, men innførte i all hast engangskoder når nettbankangrepene sto på ved juletider. Når man innførte kort med engangskoder tok man også i bruk engangskodene via sms til innlogging.
Flere av nettbankene har feil som utgjør en alvorlig sikkerhetsrisiko, blant annet når det gjelder phishing, virus/trojanere og tjenestenekt.
- Flaut
Jungelen av ulike påloggingsløsninger er ikke særlig bedre i andre banker, men det mest overraskende er at flere ikke har luket bort elementære sikkerhetsfeil som "cross site scripting" og SSL-konfigurasjon.
- Dette er noe som ikke skal finnes på en nettbank. Vi snakker om gamle angrep som de aller fleste webutviklere vet om, og må være et resultat av dårlig testing. Det er rett og slett flaut, mener Moen.
Dersom angripere lykkes med å ta seg inn i nettbanken har ikke bankene lovfestet ansvar for kundenes penger, men har så langt valgt å kompensere kunder som har lidt tap.
Mye tyder imidlertid på at bankene er i ferd med å stille strengere krav til kundenes aktsomhet og sikkerheten på klientsiden. Det er urettferdig dersom ikke bankene klarer å løse sine egne problemer, mener Moen.
- Det finnes ikke hundre prosent sikre systemer, men bankene kan ta i bruk bedre sikkerhetsteknologi. Det er dyrt og teknisk krevende, og de må gjerne la være så lenge de selv tar risikoen for tap. Et annet alternativ er å tilby kundene bedre sikkerhet mot betaling. Siden ingen nettbanker er sikre i dag, burde det kanskje finnes et marked for det, bemerker Moen.
Et datasenter på over 30.000 kvadratmeter i regi av HP og Entra legges trolig til Fet kommune.
Presenterer planer for et av verdens sikreste, energi- og kostnadseffektive datasentre ondag.
Per Morten Hoff mener det er på tide at datasentre for offentlig sektor profesjonaliseres.
INTERVJUET: Nina Furu stiller bedrifter det enkle spørsmålet: Hvorfor du skal være i sosiale medier?
Store deler av svenske myndigheter vil heller ha Outlook. Det får de i juni.
Snart får lærerne på Oslos videregående skoler mulighet til å skru av internettilgangen i timene.
Oslo kommune har delt pasientdatabaser både med private og på tvers av enheter siden 2006. Nå vil myndighetene endre loven.

Computerworld utgis avCopyright 2012 IDG Magazines Norge AS. All rights reserved
Postboks 9090 Grønland – 0133 OSLO / online@idg.no / Telefon 22053000
Ansvarlig redaktør Morten Kristiansen / Utviklingsansvarlig Ulf H. Helland / Salgsdirektør Jon Thore Thorstensen