Snart klart for Javazone

Javazone ble etablert i 2003, og har vært fullbooket hvert år. I fjor vokste arrangementet ut av Oslo Plaza. Nå venter Spektrum.

- Det ser ut som vi kan bli fullbooket i år også. Det er plass til 2500, og pågangen er stor. Det er utrolig morsomt, sier Tor Henning Hetland, leder av Javabin og ansvarlig arrangør.

Brukerforeningen har 4-5000 medlemmer i Norge. Mange av dem tar turen til Spektrum, for å lære noe nytt og utvide nettverket.

LES OGSÅ: - Java er på vei ut

- Javazone er et arrangement som er etablert av utviklere for utviklere. Samtidig merker vi pågangen fra både næringslivet og studentmiljøene, fortsetter Hetland.

Sterk etterspørsel. Etterspørselen etter Java-programmerere er enorm. Spesielt i Europa og Asia. Etter at Java ble gjort om til åpen kildekode, ventes også økt etterspørsel i utviklingsland. Ifølge Sun Microsystems genererer Java en omsetning på 600 milliarder kroner, og benyttes i 1,65 milliarder smartkort, 800 millioner pc-er og 1,2 milliarder mobiltelefoner.

LES OGSÅ: - Norge er en Java-spydspiss

- Karrieremulighetene innen Java er utrolig store. Vi ser mange eksempler på folk med Java-kompetanse som har gjort karriere i rakettfart. Det er skrikende behov for flere kompetente folk, sier Hetland.

Javazone er en norsk lillebror til JavaONE, som arrangeres i San Fransciso. Storebroren trekker 20.000 interesserte, og skal være større enn både Oracle World og VMworld. Det var Sun Micrososystems i Norge som tok initiativet.

- Interessen for Java er gedigen. Dette er en undergrunnsbevegelise i forhold til Microsoft, og rent kommersielle produkter. I Java-miljøet er det folk som ikke snakker så høyt, men som bidrar til å bygge systemer vi er avhengige av hver dag. Ifølge våre tall er det flere systemer som bygges på Java enn noensinne, sier Jens Petter Mathisen, markedssjef i Sun Microsystems Norge.

Fri programvare. Første gang Javazone ble arrangert hadde Javabin hentet inn selvskadesirkuset Pain Solution. En gjeng som ikke står i veien for smerte. De henger seg opp i kroker festet til huden. Etterpå spilte Jaga Jazzist.

- Vi hadde en gjeng fra USA som bare sto og måpte. Det var helt perfekt. Javazone skal være litt annerledes, mener Jens Petter Mathisen.

Hva er det med Sun, Unix og Norge? Unix og Sun har alltid hatt en sterk posisjon i det norske markedet. Det var som kjent Sun Microsystems som sto bak Java. Utgangspunktet var programmeringsspråkene C og C++, men Java ble av mange ansett som et bedre system. Dessuten traff man perfekt i forhold til kommersialiseringen av internett. Skrivervik data var tidlig ute med å misjonere for Unix, og frontet Sun-systemer i Norge. Oljebransjen var store kunder. Universitetene var tidlig ute med å bruke både Sun og Java.

- Sun har gjort mye rart, men en av de riktige tingene var å gjøre Java til fri programvare under GPL, og få ryddet opp i kodene, sier Peter N. M. Hansteen i Unix-brukergruppen NUUG.

Ifølge en forskningsrapport fra EU er 68 prosent av programvaren som produseres Open Source. En tilsvarende undersøke fra analysebyrået IDC viser at 71 prosent av utviklere bruker fri programvare i programmeringen. Ifølge FN-universitetet i Maastricht vil markedsandelen for fri programvare øke fra 20,5 prosent i 2006 til 32 prosent i 2010 innen EU.

Bra karrieremulighet

- Mens leverandørene snakker om en religionskrig mellom systemer, er utviklerne selv mindre opptatt av dette. Men det er et faktum at noen av de største løsningene fremdeles lages på Java. Java er en bra karrieremulighet, sier Jens Petter Mathisen, markedssjef i Sun Microsoft Norge.

Ny innovasjon. Om noen dager starter årets verson av Javazone. 12-13. september vil trolig flere enn 2000 Java-interresserte innta Oslo Spektrum. Foredragene dekker områder innen blant annet Core Java, Java Web Tecnologies og Enterprise application development. Hele 32 norske partnere er med på å finansiere brukermøtet. Konsulenthus som Accenture, BEKK og CapGemini er med. Telenor, Oracle Linpro, EDB, ErgoGroup og Fast bidrar.

- Det som er moro med Java er at det er her vi ser spennende ny innovasjon. Det er alltid nye ting å ta tak i. Dessuten ser vi at kompetansen er ekstremt etterspurt, sier Tor Henning Totland, eller Totto som javahodene liker å kalle ham.