- Politiet lever i en teknologisk steinalder

IKT-Norge reagerer kraftig på at Rune Fløysbonn i Kripos i dagens Aftenposten tar til orde for at alle tele- og internettbrukere skal overvåkes i ett år.

– Politiet lever i den teknologiske steinalder når de ikke ser at terrorister og de tunge kriminelle miljøene alt har funnet veier rundt denne formen for overvåking, sier Hallstein Bjercke i IKT-Norge.

Som et tiltak for å bekjempe terror må nå Norge og alle andre EU- og EØS-land utarbeide regler for overvåking av all telefon- og datatrafikk. Datalagringsdirektivet sier at opplysninger om alle telefonsamtaler, mobiltelefonsamtaler, epost og internettkommunikasjon skal lagres og være tilgjengelig for politi og etterforskning i 6 til 24 måneder.

IKT-Norge, Datatilsynet og en rekke norske politikere har tatt til orde for at Norge må velge minst mulig overvåkning, altså 6 måneder. I dagens Aftenposten tar politiet til orde for å overvåke alle nordmenn i 12 måneder.

LES OGSÅ: - Som å jage spurv med atomvåpen

- Telebransjen har arbeidet med denne problemstillingen i to år og vår konklusjon er at dette nye overvåkingsregimet ikke vil ha noen effekt på alvorlig kriminalitet. Terrorister og tunge kriminelle miljøer kan bare velge å benytte satelittelefon, ip-telefon, Skype, IRQ eller koble seg opp på åpne trådløse nett og dermed unngå å legge igjen digitale spor. Dermed ender vi i en situasjon der 4,5 millioner nordmenn skal overvåkes hver dag, men der folk som Toska og Mulla Krekar slipper unna, simpelthen ved å benytte nye teknologiske kommunikasjonsformer, sier Bjercke.

– I tillegg til å bety et inngrep i folks privatliv vil denne overvåkningen også føre med seg enorme kostnader som ikke må føres over på teleselskapene eller kundene, sier Hallstein Bjercke i IKT-Norge.

LES OGSÅ: 200 millioner i økte telekostnader

Et svært moderat anslag av kostnadene forbundet med etableringen av denne overvåkningen er 250 millioner kroner. Omsetningen på tele- og netttjenester i Norge er på omlag 25 milliarder kroner. Det betyr en ekstra kostnad på 1 prosent, og det er regningen til kundene som til syvende og sist belastes med dette, tror IKT-Norge.

IKT Norge påpeker at tele- og bredbåndsoperatørene ikke har noe ønske om å overvåke sine kunder på denne måten, og ber norske politikerne ta en grundig debatt på om Norge faktisk bør bruke EØS-avtalens mulighet til å reservere seg mot dette direktivet.

Sverige har foretatt en grundig utredning om denne saken, det bør også Norge gjøre før saken skal opp til politisk behandling, mener bransjeorganisasjonen.