Helsesamarbeid med it-bransjen

Vårt naboland i øst er i ferd med å legge seg helt i tet når det gjelder utvikling av nasjonale it-baserte helseløsninger. Særlig landets modell for kjernejournal, Nationell Patientöversikt (NPÖ), er et eksempel på hvordan god politisk styring og samarbeid med it-bransjen kan gi stor uttelling på kort tid, mener Christer Bjørkendal.

Bjørkendal er direktør for forretningsutvikling innen Healthcare i den skandinaviske delen av Tieto, selskapet som har snekret sammen løsningen for NPÖ. I denne rollen har han fulgt med hele prosjektet.

- I Sverige var det nok mange småkonger på regionsnivå, med et mangfold av dialekter og systemer. Men nå kan de snakke sammen i samme system, sier han.

- Gikk fort

NPÖ har som mål å gi rett informasjon til rett person i rett situasjon. Kjernejournalen er basert på en portalløsning som kan hente ut data fra de eksisterende systemene.

Det var ikke før i 2005 at prosjektet ble satt i gang, etter at en gammel strategi ble pusset opp.

Det er tre hovedårsaker til at svenskene har lyktes i løpet av så kort tid.

- Først og fremst skyldes dette en handlingsplan som har vært brukt som felles veileder, og at Sverige tok et helhetsgrep, hvor hele helsesektoren måtte bli med. Kommunene, fylkene, sykehusene, alle måtte være med på dette samarbeidet, ut fra den sentrale planen, sier Bjørkendal.

Den andre faktoren er fremgangsmåten i prosjektet. Det var en stor frihetsgrad i oppdraget da det ble lagt ut til anbud. Kravene var at løsningen skulle bygges på standardprodukter, gjerne med internasjonale standarder.

- Det gjorde det betydelig enklere. Anbudet var basert på funksjonelle krav, ikke hvordan teknologien bak det skulle se ut. Dermed var det åpent for oss og andre i anbudsrunden å fylle på med hva vi mente var best. Etter at Tieto ble valgt var det også et veldig tett samarbeid mellom de ulike virksomhetene, sier Bjørkendal.

Den tredje viktige faktoren, som har bidratt til den raske utrullingen, er finansieringen. Det har blitt øremerket store summer til prosjektet.

- Skal man lykkes med et slikt prosjekt er det viktig at man får med seg alle organisasjonene rundt helse. Og man trenger politikerne i ryggen. Det er utrolig viktig i realiseringen. Alle lokale investeringer skal følge prinsippene til den nasjonale it-strategien. Alle hadde skrevet under på at man skulle følge denne. Det var ingen sjanse til å snike seg unna.

Må gi samtykke

NPÖ er en rekke databaser som indekserer helseinformasjon. Ansvarlig helsepersonell kan dermed få tilgang til opplysninger uten at de trenger å gå inn i systemene. Ifølge Bjørkendal måtte ingen av de lokale systemene byttes ut for å kunne være med i NPÖ.

- Det er litt som en flybestilling, hvor reisealternativer fra ulike flyselskaper og reisebyråer dukker opp i samme vinduet. Man samler informasjonen i samme oversikten, men den blir liggende i de originale systemene.

For å være med i pasientoversikten må pasientene gi samtykke, men det har vært et forsvinnende lite antall som ikke har gjort det.

Tross stor fremgang er svenskene ikke ferdige ennå. Under Vitalis, den store svenske helsemessen, presenterte statssekretær Karin Johansson i slutten av april versjon 2 av den nasjonale planen for ehelse.

Gode resultater

I Norge jobber Helsedirektoratet med en nasjonal kjernejournal.

- Hvordan vurderer dere løsningen og prosessen rundt NPÖ?

- I Sverige har man oppnådd gode resultater gjennom klare mål, konsensus og forpliktende deltakelse. Alle de 21 landstingsdirektørene har underskrevet kontrakten med leverandøren, og bidratt økonomisk til et felles spleiselag sammen med staten. Dette er imponerende og jeg vil tro dette vil være et viktig suksesskriterium, sier Ellen Strålberg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

- Også anskaffelsesprosessen er interessant. De har ikke detaljspesifisert en løsning, men beskrevet formål og overordnede rammer. På den måten har de også kunne utnytte leverandørenes kompetanse og kreativitet. De har valgt en utviklingspartner, ikke bare ett produkt, forsetter hun.

Endringer i loven

Ifølge Strålberg bør Norge vurdere å tilnærme realiseringen av en kjernejournal på samme måte som i Sverige. Det har forøvrig også danskene bestemt seg for å gjøre.

- Er det noen deler i dette som ikke ville fungere i Norge?

- Svenskene har gjennom sin Patientdatalag åpnet for tilgang til personopplysninger som behandles av andre helsetilbydere. Dette muliggjør løsninger som NPÖ. For å utvikle tilsvarende løsninger i Norge trenger vi endringer i lov og forskrifter.

I Sverige er også allmennlegene organisert annerledes enn i Norge. De ligger under landstingene som også har ansvar for deres it-støtte.

- Gjennom avtalen som de 21 landstingene har underskrevet, har de også tatt ansvar for allmennlegenes tilknytning til NPÖ. I Norge har vi en utfordring med de flere tusen allmennlegene som selv har ansvar for sine it-løsninger, avslutter Strålberg.