Hjemmesykehus kan spare penger

Det var en gang en gutt. La oss kalle ham "Sverre". Sverre ble for ivrig i magen til moren sin. Han ville oppdage verden før tiden. Han lot seg ikke lede av naturens gang, fant sin vei ut, lenge før kroppen hans var i stand til å leve utenfor livmoren. Hadde ikke helsepersonell vært så flinke, ville «Sverre» vært død. Han ble reddet etter et langt sykehusopphold.

Det var en gang en jente. La oss kalle henne "Eva" . Eva var en nydelig jente med et vakkert smil. Men da hun var seks år fikk hun vondt i halsen, og hun ble syk. Sykdommen heter kreft, og kreft er dødelig. Hadde ikke helsepersonell vært så flinke, ville Eva vært død. Hun ble reddet etter et langt sykehusopphold.

For prematurfødte, kreftsyke og andre barn med alvorlige sykdommer venter det et belastende sykehusopphold som kan gi traumer og psykiske følger for barnet selv og de pårørende.

Men kampen for livet kan gjøres mye lettere ved å la barna bo hjemme så lenge det er mulig. Mulighetene finnes, teknologiene finnes, men likevel er det ikke så enkelt.

Fortrolig

- Syke barn har det bedre hjemme. Å ha et opphold på et sykehus er en ganske alvorlig situasjon for barn. Det kan være alt fra en krise til et traume for dem. Selv om vi forsøker å skape en situasjon som er hyggelig og ligner på et hjem, vil vi aldri klare å lage det slik at det er bra nok for de fleste barn, sier Vigdis Ziener.

Ziener er prosjektleder for "Avansert hjemmesykehus for barn" ved Oslo universitetssykehus, Ullevål i Oslo, som gir et tilbud til barn i hovedstaden og omegn. Prosjektet har gått over to år og er i ferd med å utarbeide en evaluering, slik at prosjektet kan få en permanent og muligens utvidet status.

- Barn er tryggere når de kan bo hjemme i fortrolige omgivelser. Syke barn er ofte kjempeengstelige når de er på sykehus. Hjemme sover de bedre, og de spiser bedre. De blir mer glade og fornøyde. Det påvirker også helsesituasjonen deres, sier hun.

Og ikke bare barna selv har det bedre. For foreldre medfører et barn på sykehus ekstra stress.

- Også for søsken er det bedre at alle er hjemme, i stedet for at halve familien hele tiden er borte. Sykehusopphold er ikke bra for noen, mener Ziener.

Teknologi

I prosjektet behandles barn hjemme hvis det er mulig.. Dette skjer på basis av frivillighet og går selvsagt ikke i alle situasjoner. Men for mange alvorlig syke barn er det en reell mulighet.

- To grupper barn er vi mest rettet inn mot. Den første er for tidlig fødte barn, den andre gruppen er barn og ungdom fra 0 til 18 år med infeksjoner, ernæringsproblemer og barn med kreft, når de trenger pleie og behandling mellom cellegiftkurer, forteller Ziener.

For alle disse pasientene ville alternativer vært mange døgnopphold på sykehus. Premature trenger som oftest ikke mer behandling enn to til tre ganger i uken, ellers klarer de seg godt selv hjemme. De øvrige får behandling en eller flere ganger daglig, alt etter behov.

I Hjemmesykehus for barn får de daglig besøk av en sykepleier, noen hver dag, andre noen ganger uken. Sykepleierbesøket er etter behov 15 minutter eller to timer.

- Vi har i gjennomsnitt ti pasienter. Noen er inneliggende bare noen dager, andre opp til tre-fire måneder.

En god oppfølging hjemme lener seg tungt på bruk av teknologi. Elektronisk journal, mobiltelefon, digitale kameraer og snart også webkamera. I tillegg er det ønske om å kunne få ulike målinger automatisk inn. Gjennom Norsk helsenett vil det være lettere å sikre systemene. Også Minjournal-løsningen vil kunne hjelpe Hjemmesykehuset mer.

- Helsesektoren er orientert på spisskompetanse. Dermed trenger vi teknologiske løsninger for informasjon og kommunikasjons. Uten teknologiske hjelpemidler hadde det vært mulig, men langt fra så effektivt og ikke like sikkert, sier Ziener.

Geografiske data

En annen flaskehals var planleggingen av hverdagen. Hvordan blir rutene til sykepleierne slik at de får nok tid og er hos pasientene på riktig tidspunkt? En slik planlegging tok timevis.

Anette Christiansen som er ansvarlig for dette brukte flere timer av dagen til å sette sammen reiserutene. Inntil noen fra Geodata fikk høre om det. Selskapet steppet inn for å skreddersy sine programmer til prosjektet.

- Vi utvikler systemer som kombinerer geografiske data med analyser. Vi kan matche de forskjellige behovene opp mot etterspørsel, forteller Tore Jensen fra selskapet.

Geodata utvikler såkalte geografiske informasjonssystemer (GIS) til både private og offentlige aktører innen bransjer som energi, olje og gass, varehandel, forsvar, politi, stat og kommuner. Løsningene baserer seg på produkter fra det amerikanske selskapet ESRI.

På et digital kart viser Jensen at det i Oslo-område bor rundt 330 000 barn under 18 år, som er innen en time fra Ullevål sykehus. Dette tegner det potensielle område Hjemmesykehuset kan betjene.

- I systemet kan vi legge inn alle variable, hvem som trenger hva slags hjelp, hvem som har hvilke spesialiteter osv. Er alle dataene innført, genererer systemet automatisk kjørerutene til sykepleierne, sier han og demonstrere det hele på en stor skjerm.

Geodata har brukt lignende løsninger blant annen på legionella-utbruddet i 2005 og for å kartlegge norske tsunami-ofre i Thailand.

- Det Hjemmesykehus trenger er i grunn ikke veldig komplisert for oss, all funksjonalitet som trengs ligger som standard i systemet, forteller Jensen.

Prosjektet vil spare store summer for sykehusene. Likevel finnes det ikke penger. Les mer på neste side!