Direktør med ny giv for helse-Norge

Denne sommeren har Helsedirektorats avdeling for eHelse gjennomgått en endring, både i ledelse og i organisasjon. En ny leder og en viktigere plass i direktoratet er resultatet. Endringen kan bety mer enn bare en personendring. Det kan vise seg en del av et paradigmeskifte.

For i Norge modnes aksept av at teknologi vil ha en sentral posisjon i helsesektoren. De siste årene har skepsisen minsket mot tiltak som kjernejournal, elektroniske resepter, deling av informasjon og større involvering av pasientene i behandlingsprosessen. Ideer, planer og rapporter har stablet seg opp de siste årene. Nå er det som tidligere var ”avdelingen for ehelse” slått sammen med store prosjekter og it-avdelingen, og blitt en egen divisjon. Den nye lederen, Christine Bergland, blir divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

- Med denne nyopprettede divisjonen ønsker vi å løfte arbeidet med it-strategi og de nasjonale prosjektene inn i ledergruppen i Helsedirektoratet. Dette for å understreke at it er en vesentlig premiss og et viktig virkemiddel for å sikre best mulig kvalitet og effektivitet i helsetjenesten, sier hun.

Understøtter

Vi møtes midt på sommeren i Oslo sentrum, i 17. og øverste etasje til Helsedirektoratets bygning som gir utsikt over en hovedstad i feriedvale. Det er stille, men det er stille før stormen.

Til høsten kommer it-arbeidet i helsesektoren til å få betydelig oppmerksomhet. Både i arbeidet med nasjonal helse- og omsorgsplan og ny helse- og omsorgslov vil it som virkemiddel stå sentralt. I tillegg regner vi med iverksetting av nye store satsninger.

- Helsedirektoratet ønsker å styrke arbeidet på feltet og bidra med vår del av arbeidet på it-området. Denne divisjonen får en endret posisjon mot helsesektoren. Målet er å bidra til bedre styring og koordinering av it-utviklingen i sektoren, sier Bergland.

Divisjonen fortsetter med å understøtte helsedepartementets arbeid. I tillegg jobbes det videre med en rekke sentrale prosjekter, noen som er godt kjent, noen som er mer ukjent. Blant dem er eResept, automatisk frikort og kjernejournal.

Kjernejournal

Kjernejournalen er godt på vei i andre land som Sverige og Skottland. I Sverige ser det ut til at prosessen fungerer som ønsket. Hvorfor overtar Norge ikke Sveriges modell?

- Vi holder på å utrede hvordan vi kan utvikle og innføre kjernejournal i Norge. I den sammenheng vurderer vi modeller fra andre land og får ideer og erfaringer inn i vårt eget arbeid. Når vi velger løsninger må vi ta hensyn til norsk struktur og kultur, herunder styringssystemer, finansieringsmodeller og personvernlovgivning. Norge har et sammensatt helsevesen, med sterke og robuste helseforetak og mange små kommuner. Styringsstrukturen er komplisert og annerledes enn i andre land, sier Bergland..

Altså ikke den svenske modellen for en kjernejournal. Hva kan vi vente da?

- Kjernejournal kan bidra til å effektivisere sektoren og øke kvaliteten, men det er et langt lerret å bleke. Jeg er for øvrig ikke uten videre enig at kjernejournalen i Sverige er en suksess, sier hun.

Bergland forklarer at den svenske prosjektmodellen for kjernejournal åpnet for tilbud fra leverandører med stor frihet til hvordan kjernejournalen kunne etableres. Dette forutsetter høy kompetanse til å være en god bestiller og vurdere tilbud.

- Vi må også evne å inngå gode kontrakter som løser utfordringene knyttet til utvikling og ikke minst innføring på en god måte.Vi må regne med en svært gradvis utvikling som underveis skal justeres og manøvreres inn hos ulike aktører.

Bransjeskepsis

Både i den «svenske modellen» rundt kjernejournalen og den danske helseportalen legges mye frihet og ansvar hos it-leverandøren. Med utgangspunkt i tanken om at it-bransjen kan mest om teknologi overlater man prosjektene mer av it-styringen til bedriftene, og konsentrerer prosjektledelsen om funksjonaliteten i løsningene.

Bergland har ikke tro på at det vil være veien Helsedirektoratet skal gå i alle tilfeller.

- Fra prosjekt til prosjekt skal vi vurdere hvordan vi knytter bransjen til oss. I prosjekter med mye usikkerhet og høy risiko bør myndighetene ta større ansvar. Eksterne leverandører mangler ofte vesentlig kompetanse til å gjennomføre risikovurderinger som sikrer både teknologi og innføring av store prosjekter på en god måte.

Den nye divisjonsdirektøren påpeker at mange av de største prosjekter ikke handler om bare teknologi.

- Hvis en kjernejournal bidra til effektivisering, må alle også lære å jobbe og faktisk bruke det nye systemet. For eksempel vil leger på sykehjem slippe å ringe sykehus for å få opplysninger om utskrevne pasienter. Løsningen ligger et stykke i fremtiden. For å lykkes må den oppfattes som nyttig, den må implementeres både teknisk og organisatorisk og den må tilfredstille krav til personvern og informasjonssikkerhet.

Helsedirektoratet skal legge en overordnet strategi som er forankret i helsesektoren, og som gir forutsigbarhet for leverandører til helsetjenesten. Les mer på neste side!