Kommunepolitikere får stryk

Mens den norske nasjonale helsepolitikken står foran en av de største reformer, sover lokalpolitikere i timen. Kommuner blir i fremtiden en av de viktigste nivåer for helse og omsorg. Men i kommunevalget er det nærmest ingen oppmerksomhet for teknologi som skal være grunnlaget for den nye helsevirkeligheten.

Det er bransjeorganisasjonen Abelia som har kartlagt de politiske partiprogrammene av i alt sju partier i fem store kommuner i Norge, Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Bærum. Resultatet er nedslående. Bare Arbeiderpartiet og Høyre nevner satsing nye teknologier i de fem kommunene.

- Kommunepolitikerne viser liten interesse for å bedre kvaliteten på eldreomsorgen ved bruk av velferdsteknologi, sier Paul Chaffey i Abelia, i en pressemelding.

Få Computerworlds nyhetsbrev om helse og it

Får strykkarakter

Ap tar ledelsen med 5,2 poeng ut av ti mulige, vurdert i de fem nevnte kommuner. I Oslo-progammet nevnes blant annen å fjerne egenandel på trygghetsalarm og pilotprosjekter rundt trygghetspakker for alle over 70 år. I Stavanger skriver partiet i programmet at man ønsker å ta i bruk ”teknologiske nyvinninger som kan gi bedre livskvalitet”. Også ønsker Ap i sørlandsbyen å ”innføre ny teknologi der dette gir bedre eller smartere tjenester”.

Høyre havner på nesten lik skår som Ap, med 5 ut av 10 mulige poeng. Oslo Høyre skriver at de ønsker ”å ta i bruk ny teknologi i hjemmebasert omsorg”. I Bærum nevner partiet at de ønsker sporingsteknologi som GPS, fallsensorer kroppssensorer og elektroniske medisineringsautomater.

- Vi opplever i dag at eldre som faller blir liggende til neste gang en hjemmehjelp stikker innom. Dette kan enkelt løses med fallsensorer, slik at naboer eller pårørende blir varslet, forteller Rune Foshaug, som leder Abelias Arena Ny omsorg.

Etter disse to partiene faller skåren dramatisk. Venstre greier så vidt å hanke inn to peong av ti mulige, mens SP, FrP og Sv bare får 1,8 poeng. Lengst nede på listen er KrF, som i tre av fem kommuner ikke nevner omsorgsteknologi med ett ord.

- Du kan si at det er to partier som har bestått, selv om rundt fem poeng av ti ikke er en veldig høy poengsum. De andre partier har strykkarakter, sier Foshaug.

LES OGSÅ: - Velferdsteknologi er Norges framtid

- Nedslående

At kommunepolitikere har så lav fokus på velferdsteknologi står i stor kontrast med Norges nasjonale politikere, som for lengst har satt dette høyt på agendaen. Hele Samhandlingsreformen, som ble igangsatt av Bjarne Håkon Hansen i 2009 og som får offisielt startskudd 1/1-2012, henger for en stor del på en stor oppvurdering av kommunenes rolle i helse- og omsorgssektoren.

Også i arbeidet til det såkalte ”Hagen-utvalget”, som under ledelsen av BI-professor Kåre Hagen nylig overrakk en fyldig rapport om fremtiden til den norske omsorgssektoren . Også her omtales velferdsteknologi som et av de viktigste satsingsområder for å takle den økende pressen på helsesektoren. I tillegg har Hagen ved mange anledninger sagt det er på tiden at nye norske boliger bygges med tanken på eldre mennesker og ny teknologi.

- Resultatet fra kartleggingen er nedslående når man vet hvilken nytte velferdsteknologi kan ha både for brukere pårørende og ansatte. Med få unntak tyder dette resultat på at partiene ikke ser på bruk av velferdsteknologi som en del av løsningen i pleie- og omsorgssektoren eller generelt i eldrepolitikken, sier Chaffey.

Ifølge Chaffey virker det som om kommunepolitikerne ikke har tatt innover seg at bruk av teknologi er sentralt for å få oppfylt målsettingen i samhandlingsreformen.

- Det er tydeligvis et stort sprik mellom den sentrale betydningen kommunene er tiltenkt i samhandlingsreformen, og de ambisjoner kommunepolitikerne uttrykker i sine programmer. Resultatene for de ulike kommunene sier noe om kommunepolitikernes svake ambisjoner og visjoner når det gjelder teknologienes betydning for å øke kvaliteten i pleie- og omsorgssektoren, sier han.

- Er i fare

Foshaug vil dra det enda litt lengre.

- For å spissformulere litt, kan vi si at samhandlingsreformen er i fare på grunn av lite beviste og visjonære kommunepolitikere, sier han til Computerworld.

Abelias analytiker har ingen direkte forklaring for hvorfor kommunepolitikere detter så hardt gjennom.

- Det går rett og slett på å ha de ikke har et bevist forhold til at teknologi må integreres helt fra planleggingsstadiet. Nye bygninger trenger ny teknologi, og i nye institusjoner må dette være en integrert del fra starten, sier han.

- Hva må gjøres, mener du?

- Samhandlingsreformen står på at kommunen har en større rolle. De trenger tilført kompetanse og bedre støtteordningen. Det er også en utfordring at de eksisterende løsninger er for lite helhetsløsninger. Det blir for ofte en trygghetsalarm her og der, i stedet for gode integrerte systemer, sier han.

Positive unntak

Abelia konkluderer i rapporten at det er nedslående at de ulike partiene i sine partiprogrammer er så lite opptatt av hvordan teknologien kan bidra til å øke kvaliteten og redusere utgiftene i pleie- og omsorgssektoren.

"Pleie- og omsorgstjenestene er i dag i stor grad et kommunalt ansvar, og eldrebølgen en av vår tids største utfordringer. "

Helt svart rikke konklusjonen. Abelia kommer frem at særlig Oslo AP og Bærum Høyre som trekker snittet opp med kommunepartiprogrammer som gir et inntrykk av en klar bevissthet knyttet til bruk av velferdsteknologi.

- Det er de to eneste lokalpartier som skiller seg ut, sier Foshaug.

Les mer og se hele rapporten hos Abelia

For mer innspill på it-helse, meld deg på Computerworlds Healthworld-konferanse