Vil måle sykehus - inviterer norske aktører

Digitalisering av komplekse enheter som sykehus er ingen enkel sak. Både veien fremover og takten i forhold til resten av samfunnet er vanskelig å måle. Bør vi gå fortere? Har vi brukt for mye penger? Er vi i rute? Det er spørsmålene som er interessant for både ledelsen, it-avdelingen og de kliniske miljøene.

I USA har Himss (Healthcare Information and Management Systems Society) over lengre tid samlet inn data fra nærmest alle sykehus for å kunne sammenligne dem med hverandre gjennom en modell. Under navnet "EMR Adoption Model" (adopsjonsmodell for elektroniske medisinske journaler) har analyseavdelingen til Himss utviklet en egen sju-stegsmodell for å måle hvor langt et sykehus har kommet.

-- Vi har selv ingen påvirkning på innholdet i databasene. Det er it-lederne på de ulike sykehus som selv legger inn informasjon i våre systemer, forteller Uwe Buddrus, som leder Himss Analytics Europe.

Logisk skritt

Hele ideen bak Himss Analytics er at informasjon fra sykehusene koblet mot modellen, gir helseledere et bedre grunnlag for å ta beslutninger for fremtiden. Samtidig gir systemet it-leverandører og analytikere kvalitetsdata for å få bedre innsikt i utviklingene.

-- Dette gir gevinst for alle deltagere. I USA har vi fått den største databasen med informasjon om digitalisering på sykehusene. Nå tror vi det er mulig å gjøre noe lignende i Europa. Det er egentlig et logisk skritt etter suksessen i USA, sier Buddrus.

Himss startet sin amerikanske database i 2004. I fjor høst kom de første sykehusene i den europeiske varianten.

-- Sykehusene som legger inn dataene sine, får en veiledning på hvordan de bør fortsette med digitaliseringen, sier Buddrus

Klinisk beslutningstøtte

Himss modell er basert på sju stadier, hvor det første er installering av datasystemer rundt laboratoriet, apoteket, og radiologi. Brukes ingen av de tre havner man på nivå 0. I USA er det rundt 10 prosent av sykehusene som ligger helt nederst, mens det i Canada er hele 29 prosent. Tall for Europa er ikke tilgjengelig enda.

For å komme man på nivå tre kreves det for eksempel klinisk elektronisk dokumentasjon og Pacs-systemer utenom radiologi. Nivå seks nås når legedokumentasjon er på strukturerte maler (templates) og sykehuset har full elektronisk klinisk støtte og full Pacs. Her er bare 3,2 prosent av de amerikanske sykehusene, og 0,2 prosent i Kanada.

På det øverste nivået, hvor sykehuset har etablert full elektronisk pasientjournal, benytter man seg av datavarehus og mobile løsninger.

På dette nivået er imidlertid bare 1 prosent av de amerikanske sykehusne, og ingen kanadiske.

-- Vi ser typisk at de fleste sykehus i USA havner på nivå tre, 49 prosent i 2010.

I alt er 5 281 sykehus med i USA, og 639 i Canada.

Veileder

Buddrus poengterer at det handler om mye mer enn en sammenligning med andre. Like mye kan oppbygningen fungere som veiledning om hvor man er i løpet. Og hvor man skal satse i neste runde.

-- Det er viktig å se at man ikke bare kan hoppe over noen faser. Har man ikke installert alle deler i digitaliseringen på riktig måte, kan det være vanskelig å ta ut gevinster. Det blir umulig med gode analyseverktøy og business intelligence hvis for eksempel ikke dataene er innført riktig og strukturert, forteller han.

Han forteller det finnes mange eksempler på sykehus som skaffer seg dyre systemer uten at de vet hva de skal med dem. Derfor er det viktig å følge strukturerte planer. Samtidig påpeker han at alle elementer ikke nødvendigvis forteller mye om hvordan sykehuset fungerer.

-- Vi har bygget en veileder. Samtidig er det ingen garanti at alt går bra. Vi sjekker på en måte dekkene og motoren, men det betyr ikke automatisk at bilen kjører.

Buddrus poengterer at Himss modell er ment som én mulig veiledning, og ikke har ambisjoner om å være den eneste veien fremover.

Paradigmeskifte

Buddrus brukte et halvt år å sette opp en versjon tilpasset europeiske forhold. Det er ifølge Himss-mannen noen tydelige forskjeller mellom Europa og USA. De amerikanske sykehusene er veldig opptatt av feil i medisineringen, basert på de fem retningslinjer (rett medisin, rett dose, rett tidspunkt, rett måte å ta medisinene og rett pasient).

Sykehusene på den andre siden av Atlanterhavet er generelt mer opptatt av pasientsikkerhet. I Europa er det mer fokus på informasjonsflyt.

-- Bevisstheten på å unngå medisinske feil blir større også i Europa, men vi må nok gjennom en paradigmeskifte. I USA har medisineringsfeil direkte økonomisk innvirkning, sier Buddrus.

Når det gjelder digitaliseringen tror han at fordelingsbilde ligner det i USA, med store forskjeller, og mange sykehus som havner midt på treet, mens et lite mindretall er helt i toppen.

-- Har dere tro på at det er mulig å få med tilnærmet alle ca 8000 sykehus i Europa også?

-- Det er i hvert fall vårt mål. Modellen er nok ganske generisk og har en logikk som gjelder de fleste sykehus, uansett land. Det er heller ikke noen alternativ. Det finnes noen land som har forsøkt en måte å måle på, men det i vår sammenheng man virkelig kan sammenligne seg med alle andre.

Dyr it

Buddrus er klar over at det vil ta mye tid og resurser for å komme helt på toppen av listen. Sykehus og landets helsemyndigheter må bestemme hvor langt de ønsker å komme.

-- Dette koster mye. Vi har få bunnsolide bevis på at man sparer kostnader på en full gjennomføring. Hvordan måler du at du unngår kostnader i fremtiden? Men for store sykehus vil datavarehus og smarte teknologier kunne gi store gevinster.

Buddrus håper man i 2011 har fått med seg 20 prosent av de europeiske sykehusene. Han ønsker også norske sykehus velkommen.

-- Ja, absolutt, vi jobber for å bringe de norske sykehusene til prosjektet.