Gratis artikkelserie

Les vår artikkelserie "Slik lykkes du med skrivere".

Last ned artikkelen

Digitalisering for alle

DEBATT: Digitalisering og UU er to sider av samme sak, skriver Ingelin Killengreen.

Les mer Les mer

Tynt her, kraftig der

AHLERTS HJØRNE: Tynt og kraftig er stikkordene for de nærmeste ti årene. Datarommet representerer det kraftige. Brukerne vil ha det tynnest mulig.

Les mer Les mer

Les CW på mobilen

Få it-nyhetene rett i lomma.

Computerworld kvitrer

Få it-nyhetene først.

it-kvitter på Twitter!

 
Du er her: Computerworld > IT-Helse >
 

Norsk it-helse for 1,3 milliarder

Dag-Rune Z. Vollen
31.10.2013 kl 07:01

Verdens mest brukte helseinformasjonsystem er basert på norsk forsking, åpne standarder, 3G og enkle mobiltelefoner.

Norsk it-helse for 1,3 milliarder

NOE Å LÆRE: Professorene Jørn Braa og Kristin Braa mener Norge kan lære noe av hvordan land som har hatt svak eller fraværende infrstruktur tar i bruk it-løsninger. Foto: Dag-Rune Z Vollen

Universitetet i Oslo delte ut Innovasjonsprisen for 2013 til institutt for informatikk ved UiO i september. Helseinformasjonsystemet DHIS, utviklet av deres forskergruppe Globale Infrastrukturer, er i versjon 2 helt i verdenstoppen. Det brukes av flere titalls land, gir hundretalls millioner av mennesker bedre helsetilbud, og det er basert på åpne standarder, bruk av mobiltelefoner og 3G-nett. Det bidrar til å redusere papirbaserte systemer og det fungerer i samfunn der store og små bosettinger er spredt rundt i geografien med variabel nettdekning. Men med klare forventinger og forståelige krav om et godt og likeverdig helsetilbud.

- Man kan ikke umiddelbart sammenligne situasjonen mellom situasjonen i voksende økonomier og Norge. Det er mer nedarvet teknologi å ta hensyn til, og en lengre tradisjon for å ha spesielle, lukkede it-fagsystemer rundt om i Norge, sier professor Kristin Braa, leder av prosjektet.

- Men det er de samme kravene hjemme som ute: Man starter med å definere alt man vil ha av informasjon og funksjonalitet. Det blir fort for omfattende og komplisert, utviklingen tar for lang tid og koster for mye. Vår modell er å bruke åpen kildekode, grensesnitt og standarder. Derfra bygger vi kjernefunksjonalitet, som andre kan kople til for annen funksjonalitet, sier Kristin.

Broren, professor Jørn Braa, tok doktorgrad på den første varianten av dette informasjonssystemet, som ble laget til republikken Sør-Afrika etter avviklingen av raseskillesystemet og innføring av demokrati og flertallsstyre i 1994.

Professor Kristin Braa har tidligere vært forskingsdirektør i Telenor, og jobbet for konsernet i Asia og Øst-Europa mesteparten av tida hun var hos telegiganten.

Start i det små

Begge er enige i at det er rom for å lære av hvordan land som har hatt svake eller fraværende systemer tar i bruk it-løsninger. For eksempel å starte i det små, koordinert av en overordnet myndighet eller organisasjon med makt til å pålegge andre aktører til å bidra for eksempel med data. Deretter lage et enkelt system som testes og tas i bruk i det små. Og så bygges det ut basert på behov og tilbakemeldinger.

Den som sitter med andre spesialsystemer må bidra med strukturerte data, men kan fortsette å bruke sitt eget fagsystem, om det nå er digitalt eller papirbasert. Det som skjer når det nye blir bedre, det vil si leverer bedre resultater og mer brukbare data er at den som sitter på det eldre systemet simpelthen parkerer det fordi det er selvinnlysende at to systemer ikke er en god idé.

Fra åpent til nettsky

At modellen kan gro til noe stort, viser løsningen i Kenya. Der er dette blitt en av de først nettskyløsningene for helse i verden på plass, basert på modellen fra DHIS2.

- Det er den helt nye satsingen på å bygge ut bredbånd i Afrika som har satt fart på den siste utviklingen. Fram til 2010 var bredbånd og gode mobilløsninger nesten fraværende, men de siste årene har bredbånd skutt fart, sier Jørn.

- Vi snakker om fungerende nettskytjenester i flere av landene som har tatt dette i bruk.

DHIS brukes for det meste til å samle strukturerte helsedata via ordinære mobiltelefoner over 3G-nettverk eller verre. Det er også støtte for frakoplet arbeid med data, slik at det er mulig å bruke systemet selv om man er utenfor dekning i en eller annen afrikansk variant av huttiheita. Dataene kan analyseres og hentes ut via ordinære nettleserklienter. Siden overføring skjer om lag i sanntid fra mobiltelefoner, er det mulig å reagere raskere når en krise er under oppseiling. Det gjør det mulig for myndigheter og helseledere å prioritere og være forberedt å helseutfordringer.

Slike helsesystemer hjelper ikke bare i felt. Det gir også oversikt over helsetilstand, og muligheter til å være proaktive og treffsikre for de tilfeller det er kriser eller epidemier. Det gir også rom for åpenhet om bruk av midler til helse, og det er et effektivt middel mot korrupsjon og forskjellsbehandling i et land.

- Det er ikke bare uproblematisk. I land som Uganda er det ennå restriksjoner for hvor åpne disse dataene skal være, offisielt av omdømmehensyn. I Zanzibar, øydelen av føderasjonen Tanzania, avdekket tallene forskjellsbehandling øyene imellom og det ble litt betent, forteller Jørn.

Støttet og betalt av de største

Det hjalp godt på utviklingen at NORAD, WHO og NFR fattet interesse i 2007 og gikk inn med finansiell støtte. Nytt når er at Presidentens fond i USA har sluttet seg til med finansiering og utviklingsstøtte. Gjennom HISP er Globalt fond mot Hiv/Aids, tuberkulose og malaria involvert i utrulling av DHIS i de 130 landene den organisasjonen er i. DHIS utveksler data med WHO og deres medisinske journalsystem i helsesystemet OpenRMS.

Fra tre bydeler i Sør-Afrika i 1998 gikk systemet videre til Mozambique, Tanzania, Malawi, Nigeria, Kenya, India og Bangladesh. Nå er det regionale samarbeid i Øst-Afrika og Vest-Afrika som er kvantesprangene framover. Hele femten land i Vest-Afrika er i ferd med å ta dette i bruk for å koordinere helsearbeidet på tvers av grensene i regionen, som også nylig kriserammete Mali.

Dette utløste et lignende initiativ for samarbeid i Øst-Afrika-regionen, der flere land allerede har tatt dette i bruk nasjonalt.

- I tillegg til alt samarbeid på tvers av grensene er det spennende å se at lokal knoppskyting av næringsvirksomhet er i gang. Både drift og støtte av systemene gjøres lokalt, i tillegg til utvikling av nye lokale løsninger som kan koples til den åpne plattformen. Dette skjer for eksempel i Zambia, forteller Kristin.

- For oss er det ikke noe mål om å utvikle dette kommersielt. Det er kompetanse, og samarbeid om utdanning og forsking mellom universitet og myndigheter i hvert enkelt land, sier Kristin.

Bredbånd driver vekst

Bredbåndssatsing i og rundt Afrika er omfattende, og baseres på en blanding av kommersielle interesser, regionalt samarbeid og lokale tilpassinger. I Tanzania er for eksempel bredbåndssatsingen basert på to redundante hovedkabler inn i landet. Stamnettet innad i Tanzania er tre delvis overlappende sirkler som skal gi bredbånd i kabel eller mobilt i hele landet. Myndigheten står for stamnettet, men levering ut til sluttbrukerne er overlatt til kommersielle interesser i konkurranse med hverandre. Dette fortalte David Sawe, landsjefen for IBM i Tanzania da vi besøkte dem i mai.

Opphavet til suksesshistorien DHIS startet altså i 1994, da det rasesegrerte helsesystemet i det nye, demokratiske Sør-Afrika skulle etableres. Det trengtes et system som kunne samle informasjon og koordinere helseinnsatsen mot alle grupper. President Nelson Mandela var en av pådriverne. Systemet måtte være fleksibelt og tilpasset et land og et velferdssystem som skulle omorganiseres for alle innbyggerne. Jørn Braa tok doktorgraden sin om store datasystemer på utvikling av dette helseinformasjonsystemet.

I tillegg til søsknene Braa var professor Sundeep Sahay prismottaker. India er et av landene der flere delstater tar DHIS i bruk og hvor det også foregår forskings- og utviklingsarbeid. Også Informatikkprofessor Kristen Nygaard og hans arbeid med objektorientert utvikling og brukermedvirkning ligger som kunnskapsbase for arbeidet.

Fakta

DHIS2 - District Health Information System, versjon 2. I følge helsetidsskriftet Lancet verdens mest brukte helseinformasjonssystem basert på åpen kildekode. 100 land er brukere eller interesserte. 44 er eller er i ferd med å ta det i bruk I dag er systemet tilgjengelig for i teorien 1,3 milliarder mennesker.

HISP - Health Information System Program er det overordnete globale samarbeidsnettverket for forsking og utvikling. Det koordineres av Institutt for Informatikk, UiO.

Kompetanseoverføring – Så langt er 30 doktorgrader blitt tildelt, og 30 til er på gang. De aller fleste doktorandene kommer fra Afrika, og målet er at de skal dra hjem igjen og bruke kompetansen. Sør-til-sør kompetanseoppbyggingen er sentral, og åtte masterprogrammer i helseinformatikk er laget i Afrika med utgangspunkt i DHIS. Utvikling foregår i India og Vietnam i tillegg til i Tanzania.

NORAD – Det norske direktoratet for utviklingssamarbeid, med ansvar for å sikre kvalitet i norsk bistand. Globalt fond mot Aids, tuberkulose og malaria – Finansierer prosjektet og støtter utrulling i noen av de 130 landene de jobber i.

PEPFAR - The U.S. President's Emergency Plan for AIDS Relief – Bistandsfond som ligger under presidentembetet i USA. Støtter programmet med utviklingsmidler.

WHO – Verdens Helseorganisasjon – et av de sentrale helseverktøyene til FN.

NFR – Norges Forskingsråd – Ansvarlig for å følge opp og prioritere midler til forsking etter programmer og retningslinjer fra de folkevalgte i Storting og Regjering.

Huttiheita – norsk slang for noe som ligger langt av lei og øde til. Kommer fra polynesernavnet på Tahiti i Fransk Polynesia, Otaheite.

* Kilder: Uniforum, SNL, Wikipedia

På jakt etter ny jobb?

Last ned gratis whitepaper

blog comments powered by Disqus

Du trenger ikke kode i blinde

Blindeforbundets eksperter arrangerer workshops om universell utforming, og inviterer til lunsj i blinde.

Les mer om dette Les mer

Mener norsk helse-it er puslete

Norge sliter med digitalisering av helsevesenet. Det hevder Helsedepartementets Bjørn-Inge Larsen.

Les mer om dette Les mer

Nettverk til 400 millioner

Helseforetakenes Innkjøpsservice har inngått rammeavtale med fem leverandører.

Les mer om dette Les mer

Kan forske på sikre sensitive data

Denne datamaskinen gir norske forskere muligheter andre bare kan drømme om.

Les mer om dette Les mer

Questback på sykehus

Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge vil ha løpende tilbakemeldinger.

Les mer om dette Les mer

Nytt helsesamarbeid

Diakonissehuset Lovisenberg kjøper journalsystem fra Acos og Hospital It.

Les mer om dette Les mer

Det smidige sykehuset

I dag er behandlingen oppstykket. I 2016, når det nye sykehuset i Østfold åpner, skal det være gjort endringer i arbeidsprosessene. Pasienter skal møte smidig behandling.

Les mer om dette Les mer

Siste nyheter

Min side IDG

Kunnskap og frokost

Kommende seminarer fra CIO Computerworld:

Se liste, agenda og påmelding
Dataforeningen
27. aug 2014 - Oslo

Mobile Trender
28. aug 2014 - Oslo Kongressenter Folkets Hus

Dataforeningen
31. aug 2014 -

Dataforeningen
01. sep 2014 - Oslo

Dataforeningen
09. sep 2014 - Oslo

Dataforeningen
09. sep 2014 - Trondheim

Healthworld
10. sep 2014 - Radisson Blu Plaza Hotel

Dataforeningen
11. sep 2014 - Oslo

Dataforeningen
16. sep 2014 - Oslo

Dataforeningen
16. sep 2014 - Oslo

Dataforeningen
17. sep 2014 - Trondheim

Dataforeningen
18. sep 2014 - Hele landet

CIO Forum
18. sep 2014 - Ullevål Business Class

Dataforeningen
22. sep 2014 - Oslo

Telecomworld
23. sep 2014 - Quality Hotel Expo, Fornebu

Dataforeningen
24. sep 2014 - Oslo

CIO Forum
25. sep 2014 - Oslo Kongressenter Folkets Hus

Dataforeningen
25. sep 2014 - Oslo

Dataforeningen
29. sep 2014 - Bergen

Dataforeningen
30. sep 2014 - Oslo

Dataforeningen
07. okt 2014 - Oslo

Dataforeningen
13. okt 2014 - Oslo

Dataforeningen
13. okt 2014 - Oslo

Dataforeningen
15. okt 2014 - Oslo

Dataforeningen
15. okt 2014 - Oslo

Dataforeningen
16. okt 2014 - Oslo

Dataforeningen
20. okt 2014 - Trondheim

Dataforeningen
27. okt 2014 - Trondheim

It-trender
28. okt 2014 - Ullevål Business Class

Dataforeningen
29. okt 2014 - Bergen

Dataforeningen
30. okt 2014 - Oslo

Dataforeningen
12. nov 2014 - Trondheim

Dataforeningen
13. nov 2014 - Oslo

Dataforeningen
18. nov 2014 - Oslo

Dataforeningen
26. nov 2014 - Oslo

Dataforeningen
01. des 2014 - Trondheim

Dataforeningen
11. feb 2015 - Oslo

Dataforeningen
10. mar 2015 - Trondheim

Dataforeningen
05. mai 2015 - Trondheim

Dataforeningen
04. jun 2015 - Oslo

Dataforeningen
24. sep 2015 - Oslo

Dataforeningen
02. nov 2015 - Oslo

Dataforeningen
10. feb 2016 - Oslo


Copyright 2014 IDG Magazines Norge AS. All rights reserved

Postboks 9090 Grønland – 0133 OSLO / idg@kundetjeneste.no / Telefon 22053000

Ansvarlig redaktør Henning Meese / Utviklingsansvarlig Ulf H. Helland / Salgsdirektør Jon Thore Thorstensen

Kommentarer