|
Dataforeningen
07. feb 2012 - Oslo
|
|
|
|
|
Deichmanske bibliotek har drevet med databehandling siden 1700-tallet, men er alt annet enn gammeldags.
Fortsatt populært: Biblioteket er fortsatt noe folk setter pris på, både som møteplass og som kilde til inspirasjon, mener Grethe Vollum og Jørn Helge B. Dahl ved Deichmanske bibliotek. (Foto: Pål Dimmen)
Det snør vannrett på Arne Garborgs plass 4. Likevel er det forbløffende høyt aktivitetsnivå denne ettermiddagen. Folk farter ut og inn av det staselige bygget som preger adressen, totalt uaffektert av naturens krefter. Inne er det varmt, og man kan høre en svak summing av datamaskiner, ungdommer og godt voksne mennesker i skjønn harmoni. Alle de offentlige maskinene med internett-tilgang er opptatt. Det er tydeligvis fortsatt et stort behov for å surfe gratis på biblioteket.
Grethe Vollum tar imot It-karriere ved resepsjonen. Hun er det nærmeste biblioteket kommer en it-sjef. Som plan- og utviklingssjef ved Deichmanske bibliotek har hun full kontroll på de digitale tjenestene som tilbys.
- Biblioteket har alltid drevet med databehandling, sier hun.
- Det var en lettelse da databehandlingen ble elektronisk. Digitale tjenester har vært kjernevirksomhet for oss siden midten av 90-tallet.
Gave til befolkningen
Deichmanske bibliotek er et barn av opplysningstiden, og er sannsynligvis landets eldste kulturinstitusjon, hvis vi ser bort ifra kirken. Navnet stammer fra bispesønnen Carl Deichman, som ved sin død i 1780 hadde opparbeidet seg en omfattende boksamling på 6000 bind. Bøkene ble testamentert til Christianias befolkning, og fem år senere, i 1785, var landets første folkebibliotek et faktum. Nå rommer hovedbiblioteket rundt 800 000 enheter, inkludert bøker, film og musikk.
- Men denne bygningen gjør driften litt vanskelig av og til. Vi får ikke gjort noe med veggene, så vi må tilpasse oss huset, supplerer Vollum.
Hun har jobbet ved Deichmanske bibliotek siden 80-tallet, og opplevd de drastiske digitale endringene på kroppen. Institusjonen tok faktisk i bruk epost allerede i åttiårene. Tjenesten ble fort populær blant de ansatte. Det samme gjaldt et tegnbasert internett som ble tatt i bruk på slutten av tiåret.
Biblioteket bruker Mac, les hvorfor på neste side!
Mangelen på it-konsulenter er stor. Likevel vil få norske bedrifter å hente erstatninger fra Sør-Europa.
Affecto skal ansette så mange nye BI-hoder at de først måtte headhunte en hodejeger som HR-direktør.
KOMMENTAR: De økonomiske høyskolene har sviktet. Virksomhetene studentene skal begynne i kan ikke klare seg uten it.
Nedturen lar vente på seg: I 2011 ble det lagt inn nesten 40 prosent flere it-stillinger på Finn enn i 2010. Og arbeidsledigheten synker.
It-sjefer er småkonger som ikke hører på andre. Dermed stopper de innovasjon i mange virksomheter, mener en psykolog.
INTERVJUET: Bjørn Berg har holdt en hånd på rattet i it-bransjen siden 1988.
PROFILEN: Hans Christian Holte taklet 2000-problemene for offentlig sektor. Nå er han direktør i Difi.

Computerworld utgis avCopyright 2012 IDG Magazines Norge AS. All rights reserved
Postboks 9090 Grønland – 0133 OSLO / online@idg.no / Telefon 22053000
Ansvarlig redaktør Morten Kristiansen / Utviklingsansvarlig Ulf H. Helland / Salgsdirektør Jon Thore Thorstensen