|
Dataforeningen
07. feb 2012 - Oslo
|
|
|
|
|
Itil har for lengst kommet i versjon tre, men mange er fortsatt i startgropa.
PÅ SEMINAR: Bjørn Holstad og Aleksandra Teresa Szefler i styret for Itsmf Østlandet arrangerte nylig Itil-seminar om "Hvordan lykkes med access management". Til daglig jobber de i henholdsvis Difi og HP. (Foto: Michael Oreld)
Aleksandra Teresa Szefler jobber til daglig i HP, men er svært aktiv i Itil-miljøet Itsmf Østlandet. Computerworld møter Szefler sammen med Bjørn Holstad fra Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT), også han aktiv i lokalgruppen Itsmf Østlandet. Sammen har de arrangert Itil-seminaret ”Hvordan lykkes med access management” på Vika konferansesenter i Oslo.
Access management, på norsk tilgangsstyring, rettighetsstyring eller identitetsstyring, er prosessen hvor brukere får tilgang til tjenester, data eller andre it-ressurser. Målet er å beskytte konfidensialitet og tilgjengelighet. Og tilgangstyring er ett av mange områder Itil tar på seg å hjelpe til med å sikre prosessene.
Må spre kunnskap
Aleksandra Teresa Szefler forteller om et delt Itil-marked, hvor mange som har jobbet med rammeverket en god stund. Men at det fortsatt er mange nybegynnere.
Les også: Har spart millioner på reforhandling
- For oss som organisasjon er det en utfordring at medlemmene er på forskjellige stadier. I praksis betyr det at vi må dele vårt fokus mellom personer og organisasjoner på ganske forskjellige nivåer, sier Szefler.
Bjørn Holstad representerer de med mye Itil-kompetanse. Etter at han begynte i Kriminalomsorgens IT-tjeneste (Kitt) for en tre-fire år siden, har han bygget seg opp lang erfaring på Itil.
Holstad, som akkurat har begynt i ny jobb i Difi, forteller at Kriminalomsorgen bruker Itil aktivt og at de legger vekt på å gjøre nye prosesser kjent ute i virksomheten. De kjører blant annet kundeundersøkelser og fokuserer på god dialog med de som var ansvarlig for prosessene.
En konkret sak hvor Itil har spilt en viktig rolle er reformen hjemmesoning - med tilhørende fotlenke. Her skal straffedømte kunne oppholde seg hjemme i stedet for i fengsel, men under elektronisk overvåking.
Les også: Slik demonstrerer Netcom Itil-nytte
- Hjemmesoning er en artig sak i Itil-sammenheng. Fangenes fotlenker og vakttjeneste var faktisk it-avdelingen som fikk ansvaret for. Noe som krevde store endringer, sier Holstad.
Han forteller at de brukte prinsippene i Service desk for å sette opp et system hvor fangeansvarlig umiddelbart fikk melding om en fortlenke meldte fra om rømning.
- Vi fikk raskt opp et systemet som støttet it-infrastrukteren og var helt avhengig av Itil-prosessen i bunn for å få det til raskt, sier Holstad.
På spørsmål om man kan bruke Itil som et it-strategisk planleggingsverktøy, svarer Bjørn Holstad:
Les også: Itil og friprog, hånd i hånd
- Ja, på det øverste Itil-nivået blir det strategisk. Service strategy er et element i Itil hvor tjenesteutvikling settes opp mot forretningsmålene. Da vil man for eksempel se på hvordan tjenestene kan optimaliseres for å bedre forretningsprosesser - og da blir Itil strategisk.
- Hvilke itil-områder er det mest fokus på akkurat nå?
- Jeg vil si konfigurasjonsstyring, svarer Holstad.
Konfigurere, konfigurere, konfigurere
Konfigurasjonsstyring er prosessen som er ansvarlig for vedlikehold av informasjon om konfigurasjonsenhetene som it-tjenesteleveransene avhenger av og forholdet mellom disse.
Ifølge Itsmfs egen definisjon betyr konfigurasjonsstyring at informasjonen håndteres under hele konfigurasjonsenhetens livssyklus. Konfigurasjonsstyring (Configuration Management) er en del av en samlet tjeneste- og konfigurasjonsstyring (Service Asset and Configuration Management).
En som har jobbet med dette temaet er Peter Landmark i Skatteetaten, som også er medlem av styret i Itsmf Østlandet.
- Konfigurasjonsstyring er en del av Itil som er for viderekommende, sier Landmark.
Skattetaten er i gang med en evaluering av hvor god kontroll it-organisasjonen har rundt konsekvensen av endringer eller fjerningen av noe som kan ha en effekt på it-tjenestene.
- Vi sliter med måling og oppfølging og bruker Itil for å unngå følgefeil og uautoriserte endringer, sier Landmark og trekker frem av 80 prosent av driftsavbrudd skyldes dårlig styrte endringer.
Landmark forteller også at fokuset rundt Itil generelt er hendelsesstyring og servicedesken. Lenger er man ikke kommet. Det har skapt gode bestillingsløp.
Mangelen på it-konsulenter er stor. Likevel vil få norske bedrifter å hente erstatninger fra Sør-Europa.
Affecto skal ansette så mange nye BI-hoder at de først måtte headhunte en hodejeger som HR-direktør.
KOMMENTAR: De økonomiske høyskolene har sviktet. Virksomhetene studentene skal begynne i kan ikke klare seg uten it.
Nedturen lar vente på seg: I 2011 ble det lagt inn nesten 40 prosent flere it-stillinger på Finn enn i 2010. Og arbeidsledigheten synker.
It-sjefer er småkonger som ikke hører på andre. Dermed stopper de innovasjon i mange virksomheter, mener en psykolog.
INTERVJUET: Bjørn Berg har holdt en hånd på rattet i it-bransjen siden 1988.
PROFILEN: Hans Christian Holte taklet 2000-problemene for offentlig sektor. Nå er han direktør i Difi.

Computerworld utgis avCopyright 2012 IDG Magazines Norge AS. All rights reserved
Postboks 9090 Grønland – 0133 OSLO / online@idg.no / Telefon 22053000
Ansvarlig redaktør Morten Kristiansen / Utviklingsansvarlig Ulf H. Helland / Salgsdirektør Jon Thore Thorstensen