Derfor blir ERP grønnere

Miljø- og klimaspørsmål vil uten tvil prege store deler av dette århundret. Både publikum, forbrukere, forretningspartnere og myndigheter ønsker å vite om produktene og tjenestene som tilbys miljøvennlige, og organisasjoner og virksomheter vil veies og vurderes ut fra deres evne til levere i henhold til en slik standard.

Men slike prosesser må dokumenteres. Det er ikke godt nok å si at man er satser på klimavennlige produkter. Og for å holde oversikt over bruk av materialer og andre prosesser i en lang verdikjede trenger man tunge verktøy. Eller ikke?

Ifølge IFS - leverandør av erp-systemer - ligger mye av informasjonen allerede i forretningssystemene. Selskapet har laget en løsning som utnytter eksisterende informasjon slik at bedrifter enkelt får oversikt over sin miljøpåvirkning.

Les også: Norske it-sjefer blir grønnere

- Vi skjønte tidlig at dette kom til å bli viktig. Det er en rekke nasjonale og internasjonale avtaler og standarder man skal forholde seg til. Det er i ferd med å bli ganske komplekst. Vårt verktøy kan skaffe enkel oversikt, sier Thomas Petersson, sjef for produktutvikling og marked i IFS.

Integrert i erp

IFS’ miljøløsning, som offisielt heter "Eco-footprint Management", er et verktøy som dokumenterer en virksomhets miljøpåvirkning i hele verdikjeden. Verktøyet kan også hjelpe virksomheter å forberede seg til forestående offentlige miljøkrav. Ifølge IFS er det første gang en slik løsning fullt ut integreres i et forretningssystem.

- Det nytter ikke å si i markedsføringen at man er miljøvennlig. Fakta må på bordet. Det gjelder også hver gang myndighetene ønsker dokumentasjon, sier Petersson.

Petersson påpeker at denne utviklingen har foregått i mange år. Allerede på syttitallet skrev The Club of Rome (en global tenketank) en fyldig rapport om verdens ressursbruk og de mulige langvarige følgene for miljø og klima. Brundtland-kommisjonen leverte i 1987 sin rapport rundt begrepet bærekraftig utvikling. Siste store advarsel kom fra Al Gore med filmen "An inconvenient truth". I tillegg jobbes det på mange andre plan med utvikling av ulike miljøbegrep.

Les også: Samarbeider om norsk supersenter

- Det jobbes på flere områder; på juridisk nivå, både innen EU og mer lokalt, på investeringssiden, altså der man er opptatt av hvordan kapital anvendes, og sist og kanskje viktigst, på forbrukerside, der publikum blir en del av miljøspørsmålet, sier Petersson.

Legger opp verdikjeden

For bedrifter betyr dette at miljøpolitikk dukker opp i mange ledd. Investorer ønsker å vite hvordan selskapet velger å legge opp sin verdikjede i fremtiden, myndighetene krever juridiske opplysninger og forbrukerne vil vite om miljøvennlige produkter og tjenester virkelig er det.

- Man må formulere en miljøstrategi, med klare mål, som må implementeres i hele selskapet. Det som ofte er problemet, er å måle dette på en objektiv måte. Alt for mange strategier stopper her. Det krever enorme datamengder i en stor organisasjon

Ifølge IFS finnes de fleste av slike data i systemene, men er det vanskelig å hente dem ut. Brukere vil kunne konfigurere løsningen selv, slik at de i økonomisystemet kan se virksomhetens miljøpåvirkning like enkelt som de kan se kostnadene. Man kan spore miljøpåvirkning i alle deler av virksomheten, fra råvarehåndtering og produktdesign til logistikk og utslippsproblematikk.

Les også: Slik skal it-bransjen bli grønnere

- Utgangspunktet for oss var å bygge en miljøkomponent direkte inn i systemet. Trenger man et eksternt verktøy, bruker man mye penger på integrering. IFS har ingen ambisjoner å selge miljøverktøyet separat. Derfor er det bare er tilgjengelig for våre kunder.

Miljøkrav kan være en byrde for en bedrift, men det kan også bli en forretningsmessig fordel.

- Vårt mål er å hjelpe kundene våre å bevege seg mer i en retning hvor dette blir en fordel, sier Petersson.

Denne artikkelen er tidligere publisert i Computerworld-magasinet It-karriere.