Utvikler med jazzmetodikk

Carl Størmer har slått seg til ro i Oslo etter femten år i USA, hvor han tok en bachelor og master i musikk, pluss en master i økonomi. Han har jobbet som it-konsulent og startet et eget internett-selskap. Kombinasjonen musikk og økonomi ligger til grunn for Størmers egenutviklede samarbeidsmetodikk: Jazzcode.

- Tanken bak Jazzcode er at profesjonelle team kan bedre sitt samspill ved å studere hvordan jazzmusikere skaper godt samspill. Denne evnen blir spesielt viktig når kompleksiteten og tidspresset økes, sier Størmer.

Endring og uforutsigbarhet

De siste årene har idrettsledere og –utøvere inntatt talerstolene på mange arrangementer i it-bransjen, og hamret inn disiplin, innsats, arbeidsmoral og hardt arbeid. I jazz handler det mer om å lytte til hverandre og å finne en balanse, slik at alle får rom til å bidra til kreativitetsprosessen. Varig konkurransekraft ligger ikke bare i å få tak i de beste folkene, men også om å få dem til å jobbe bedre sammen, mener Størmer.

- Jazzcode handler om å mestre endring og uforsigbarhet.

Les også: Slik redder du kriseprosjekter

Tre kjernebegrep i Jazzcode er Prepare, Produce, Present (PPP). Det vil si å strukturere tankene på en effektiv måte, bruke minst mulig tid på å lage skriftlig materiale og å presentere resultatet slik at tilhørerne og medspillere forstår hva du sier.

- Det er lett å improvisere alene, men ferdigheter gir liten uttelling hvis de ikke kan brukes i samspill med andre, sier Størmer.

Vekk med akkordene

I klassisk musikk har musikerne en predefinert rolle. En jazzmusiker må skape noe nytt hver gang. Det gjøres gjennom å dele felles referanser og kjøreregler – nesten som et operativsystem for samspill.

- Det handler om hvordan du bygger en plattform for interaksjon. En klassisk musiker vil være fornøyd etter å ha spilt akkurat det samme to kvelder på rad. For meg, eller en annen jazzmusiker, er det stikk motsatt. Her ligger verdiskapningen i at man ikke spiller det samme, men noe nytt basert på hva de andre spiller, forklarer Størmer.

En av historiens beste jazzplater, Kind og Blue av Miles Davis, ble tatt opp i 1959.

- Davis var på toppen av karrieren og var på jakt etter noe nytt. På Kind of Blue skreller han ned musikken til essensen, han reduserte tempo, tok vekk de flest akkordene, forenklet arrangementene voldsomt. I tillegg kjente ikke de andre musikere låtene på forhånd. Dermed måtte de lytte til hverandre, og skape rom for nye og innovative former og ideer.

Les også: Smidig utvider nedslagsfeltet

Opptakene til Kind of Blue tok to ganger tre timer. Det var nok til å føde et av musikkhistoriens største og mest innovative monumenter, som også ble en av de mestselgende platene i jazzhistorien. Det viser at kommersiell suksess og nyskapende prosesser ikke nødvendigvis handler om tunge organisasjoner og lange prosesser.

Jazzplatene som Størmer har spilt inn baseres på samme prinsipp. Man blir enige om mulige låter på forhånd, og opptakene gjøres i løpet av en dag."Codes for Christmas" ble tatt opp på sju timer.

Les mer om Carl of Blue på neste side!