Hva skal vi med ikt-politikk?

Ikt er i dag antagelig den viktigste driveren for bærekraftig økonomisk vekst, og en forutsetning for innovasjon og fornying i både offentlig og privat sektor. Ikt er også et sentralt verktøy for å løse klimautfordringene. Ikt skaper nye muligheter og nye forventinger til elektronisk forvaltning. Ikt gir grunnlag for økt produktivitet i næringslivet og den er en drivkraft for utvikling av nye næringer, særlig innen tjenesteyting.

Ikt er en viktig innsatsfaktor for å lykkes på områder som er viktige for Regjeringen, slik som sysselsetting, næringsutvikling og en god offentlig sektor. Myndighetene har derfor en rolle i å legge til rette for, og påvirke måten ikt utvikles og tas i bruk på i samfunnet. Vi må prioritere områder som bidrar til videreutvikling av ikt-næringene, som gir økt verdiskaping og som sikrer digital kompetanse hos folk. Samtidig må vi utnytte ikt sitt potensial til å effektivisere både offentlig sektor og næringslivet. Vi må jobbe smartere, leve grønnere og nyte godt av offentlige tjenester.

På blokka

Regjeringen ønsker å forme denne politikken i samarbeid med dem den vil berøre. Det er mange: næringslivet, ikt-bransjen, forvaltningen og borgere – deg og meg. Vi vil invitere til samråd og innspill til hva en fornuftig og målrettet ikt-politikk bør fokusere på. Vi har noen ideer og prioriterte tiltak, men vil lytte til alle gode råd og innspill.

Les også: Inviterer til nettdebatt

Her er noe av det vi har på blokka så langt:

• Regjeringen vil arbeide for at Norge skal være blant de fremste på bredbåndstilbud også i framtiden. På grunnleggende kapasitet har vi nå en dekning på 99,9 prosent. Og vi skal gjøre en innsats for at resterende ca. 2-3.000 husstander får et grunnleggende bredbåndstilbud. Vi har i år satt av ca. 100 millioner kroner for å få til god bredbåndsdekning i distriktene. Videre jobber vi med å legge til rette for "bredt bredbånd" til hele landet. Mange steder vil bredt bredbånd bli bygget ut av markedsaktørene på kommersielle vilkår, mens noen steder vil det sannsynligvis bli behov for offentlige tiltak. Tiltak for enklere etablering og tilgang til føringsveier er kanskje det viktigste vi per nå jobber med. Bruk av "digitale dividende" til mobilt bredbånd er et annet viktig tiltak.
• Vi skal digitalisere tjenester og saksbehandling i offentlig sektor, blant annet for å gjøre hverdagen enklere for brukerne. 45 millioner skjema er sendt inn via Altinn-portalen siden 2004. Det betyr mange sparte arbeidstimer i næringslivet og i forvaltningen. Store ressurser er frigjort. Vi skal sørge for at alle skal ha rett til å sende og motta all informasjon og dokumenter til og fra det offentlige på en enhetlig og effektiv måte. Vi skal legge til rette for "digitalt førstevalg".
• Vi er opptatt av at offentlige dataressurser skal kunne viderebrukes for å bidra til næringsutvikling og verdiskaping. Eksempler på gode tjenester som kan utvikles med utgangspunkt i offentlige data er mange, tenk bare på Yr.no. Vi skal gjøre informasjon om hvilke data som kan gjenbrukes bred tilgjengelig, på lik linje som Storbritannia nylig har gjort. Vi skal også få på plass standarder som gjør bred viderebruk mulig.
• Vi har satt ikt og klima på dagsordenen, både for å sørge for bærekraftig digitalt forbruk og for å synliggjøre ikt sin rolle i å gjøre næringslivet, husholdningene og forvaltningen ”grønnere” og mer klimavennlig.
• Vi skal se på rammevilkår og betingelser for ikt-næringen i Norge og koble utviklingen av ikt-politikken tett til målsettinger om en spenstig, stor og lønnsom næring.

Plass til mer

Vi har mye på blokka, men det er plass til mer. Vi vil tenke videre sammen med dere. Vi snakkes, twitres, blogges og mailes. Bli med på å forme et av de viktigste politikkområdene for fremtiden!

Jeg oppfordrer også alle allerede nå til å delta i regjeringens samråd om hvordan man kan sikre en høy arbeidsstyrke og god bruk av arbeidskraften i framtida. Logg deg inn på www.samarbeidforarbeid.no og kom med dine innspill.