Før var det grønt, nå er det smart

- Det er alltid sånn at ting går i bølger. Det ene året er noe populært. Neste år er det noe annet. Poenget er at innholdet er det samme, selv om overskriften kanskje er forskjellig.

Jan Fredrik Gunvaldsen er produktsjef for servere i HP. De siste tre-fire årene har serverne blitt langt smartere. Teknologien har redusert strømforbruket i datarommet betraktelig i forhold til ytelse og lagringsvolum. For de mest ekstreme tilfellene kan investering i maskinvare være tjent inn på et par måneder, noe gir mindre energiforbruk og er positivt for miljøet. Det fikk markedsførerne til å hente frem merkelappen "grønn it".

I hvert fall en liten stund.

Høye strømpriser

- Jeg tror vel at det er økonomien som er triggeren her. Norge er spesielt siden vi har mye ren energi i form av vannkraft. Samtidig har vi tradisjonelt hatt lave strømpriser. Det har nok gjort at miljøsiden ikke har vært like viktig som i andre land.

- Så grønn it virker ikke på oss?

- Det er i endring. Nå som strømprisene går til himmels vil det nok få økt betydning. Vi ser også at mange bedrifter, og kanskje spesielt innen offentlig sektor, er veldig opptatt av miljøspørsmål i anbudskonkurranser.

- Hva slags spørsmål er det?

- Det gjelder alt fra krav til leverandørene i forhold til bruk av ulovlige stoffer. Vi må svare for en rekke forhold som går på vår miljøbevissthet.

Strøm på it-budsjettet

Spørsmålet er hva som kommer først i hodene på folk. Økonomisk gevinst eller miljøet? At markedsførerne bytter ut "grønn" med "smart" er en indikasjon på hva kundene er opptatt av. Hva er det lettest? Gå til sjefen og be om å investere i en ny server for å "oppnå gevinst" eller for å "redde miljøet"? Trolig velger mange det første alternativet. Så kan man kanskje spørre om hva som er så farlig med det? Smartere servere i kombinasjon med avanserte serverrom sparer norske bedrifter for enorme summer, og reduserer strømforbruket.

- Noe av det viktigste i dette markedet er at strømforbruk på datarommet legges inn under it-avdelingens budsjett. Det vil gi endringer fort.

Vi har omtalt det før, og det grenser til komedie. Strømutgiftene ligger av gammel vane under administrasjonens budsjett (eller huseieren), inkludert strømmen til datarommet. Det betyr at it-avdelingen ikke kan forsvare å investere i smart it, siden de må ta kostnaden mens andre tar gevinsten. Et kunststykke i sneversynt økonomitenkning, kan man kan kanskje si. Når vi vet at verdens datamaskiner svir av like mye energi som flyindustrien, sier det seg selv at det er mye å hente på å tenke grønt – eh, smart.

- Vi ser en trend til at det blir endringer også her. Flere selskaper tar strøm under it-budsjettet. Da vil man se kostnadene svart på hvitt, og man blir nødt til å fase inn teknologi som utnytter tilgjengelig strøm mye bedre. Vi pleier å snakke om noe vi kaller 30/70-formelen.

- Hva er det?

- Det handler om at it-avdelingen bruker mye tid på å hode ting i drift. 70 prosent av tiden går med til det. Smarte it-løsninger handler om å bruke mindre strøm, men også om mer effektiv drift for å frigjøre tid, slik at it-avdelingen kan bruke tiden mer fornuftig.

Kjøleskapet Norge

De smarte løsningene handler både maskinvare og datarommet. Innen begge leire er det mange smarte løsninger på markedet. Alt fra mer effektiv strømforsyning, til smart kjøling og energieffektive prosessorer.

- Det er viktig å skille de to tingene. Samtidig må man tenke helhetlig for å få til en best mulig besparing.

- Vi bor jo i et kjøleskap. Bruker vi klima godt nok i Norge?

- Det handler om hvordan man bygger opp datarommet, og om man utnytter gratis kjøling. Vi opplever at det er en del bedrifter som er opptatt av dette.

- Tror du miljøbevissthet er en teoretisk størrelse i it-bransjen?

- Jeg kan til dels være enig i at man snakker mer om smart enn grønt. Noen temaer blir noen ganger hypet, men innholdsmessig er det ingen endringer. Jeg sier det samme i dag som jeg gjorde for et år siden. Temaene er de samme for bedriftene. Det er bare overskriften som er ny.