Guide: Bygge ny PC ?

Uttrykket «selvgjort er velgjort» er neppe representativt for alle når det kommer til det å bygge PC. Med mindre du er 100 prosent sikker på det du holder på med anbefaler vi at du overlater jobben til noen med solid kompetanse – enten dette er en venn med «peiling» eller et firma med PC-bygging som spesialfelt.

Ofte kan man spare både mye tid – og i verste fall også mye penger – på la butikken sette sammen PCen for deg. Du kan fortsatt velge de komponentene etter eget ønske, og slipper samtidig risikoen for å ødelegge dyre komponenter.

Å overlate jobben til butikken trenger ikke å koste deg mye ekstra. PC World Norge har ved flere anledninger sammenlignet priser hos nettbutikker som både selger komplette maskiner (med mulighet for skreddersøm), og som også har et godt utvalg av løse komponenter.

Å kjøpe komponenter løst kan bli noen få hundrelapper rimeligere, men da må man også sette sammen maskinen selv. Ferdigproduserte maskiner er derimot både funksjonstestet og levert med garanti mot fabrikasjonsfeil. Ved å kjøpe komponentene løst regnes dette som individuelle produkter, mens en ferdigmontert PC regnes som et selvstandig produkt. Du vil altså ikke ha reklamasjonsrett for PCen i sin helhet, men kun enkeltvis på komponentene. For en del blir en oppgradering i basis også en helt ny PC, med at det kun er enkelte deler som skal benyttes fra den gamle PCen. I slike tilfeller kan selvbygging gi ganske store besparelser.

Tilhører du kategorien som synes det både er spennende og morsomt å bygge PC selv skal ikke vi ta fra deg gleden, men sørg for at du leser våre tips før du løfter av lokket på PCen.

Før du starter byggingen/oppgraderingen må du sørge for at alle delene du trenger er tilgjengelig. Det er verken spesielt gøy eller praktisk å måtte stanse halvveis i prosessen bare fordi du f.eks. mangler kjølepasta til prosessorkjøleren. Ved tanke på reklamasjon eller retur av komponenter kan det også være praktisk å ta vare på emballasjen utstyret ble levert i.

Før du setter i gang bør også sørge for å ha både god tid, en ryddig og romslig arbeidspult samt god tilgang på lys. Er det teppe på gulvet bør dette fjernes for å redusere risikoen for statisk elektrisitet.

Av verktøy trenger du først og fremst et utvalg av skrutrekkere, en flat tang eller en pinsett samt din antistatiske lenke. På forhånd bør du også laste ned de nyeste driverne til grafikkort og systembrikkesett, og brenne disse ut på en CD. Driverne som leveres i esken er gjerne flere versjoner eldre enn hva som er tilgjengelig på produsentenes hjemmesider. Det er selvsagt mulig å oppgradere driverne på et senere tidspunkt, men nye drivere kan inneholde rettelser som forhindrer eventuelle installasjonsproblemer.

Når maskinen er ferdig montert vil du ha behov for en systemdiskett/CD eller operativsystem-CD for å få startet opp. Ved oppgradering skal du i teorien kunne starte opp med den gamle installasjonen av operativsystemet, men avhengig av hva som er gjort kan ofte være fornuftig å reinstallere. Spesielt ved skifte av hovedkort.

Jada, du vet det helt sikkert, men før du starter en oppgradering bør du alltid ta en sikkerhetskopi av viktige data som ligger på harddisken. Programmer er som regel bare å installere på nytt, men det er verre med dokumenter, bilder, musikk etc. Selv om det kun er snakk om en oppgradering til mer minne er det viktig å ta en sikkerhetskopi – ved eventuelle feil på komponenter kan dette påvirke dataene på harddisken.

Mange legger skylden på Windows hvis PCen er ustabil, men i realiteten kan det skyldes at minnebrikker, prosessor eller hovedkort etc. har blitt utsatt for statisk elektrisitet eller ESD - Electrostatic Discharge - som det kalles på fagspråket. Undersøkelser har vist at inntil 50 prosent av alle skader på datautstyr og annen elektronikk kan relateres til statisk elektrisitet. Få er klar over hvor viktig det er å ta nødvendige (men enkle) forholdsregler.

Når et objekt (f.eks. deg) er ladet opp med statisk elektrisitet, vil det foregå en utladning når objektet kommer i nærheten av et annet objekt (f.eks. en minnebrikke) som har en annen elektrisk ladning. Dette kan være en synlig og følbar utladning, som f.eks. det støtet vi av og til får etter at å ha gått ut av bilen og tatt i metallet for å lukke døren. Er de rette forholdene til stede (bl.a. tørr luft) kan menneskekroppen opparbeide seg ladninger helt opp i 35 000 volt. For at en utladning i det hele tatt skal føles må den være på minimum 3 000 volt. Til sammenligning kan komponenter som f.eks. minnebrikker gå i stykker ved å bli utsatt for en spenning på noen få hundre volt. Og selv om komponentene fortsatt kan fungere etter å ha vært utsatt for støt, er sannsynligheten stor for at de er svekket og dermed kan bli ustabile eller svikte først etter en stund. Du behøver heller ikke berøre en komponent fysisk for at den skal skades av statisk elektrisitet. Hvis kroppen din har blitt ladet opp vil det nemlig være et elektrostatisk felt i en viss omkrets rundt hele deg, hvor spenningen avtar med avstanden fra kroppen.

Det er med andre ord god grunn at datakomponenter leveres i antistatiske poser. Sørg for at utstyret også blir liggende i posen helt frem til det skal monteres. Den beste måten for å fjerne statiske elektrisiteten fra kroppen er å skaffe seg et antistatisk armbånd eller fotlenke. Dette kan kjøpes hos elektronikkforhandlere for rundt en hundrelapp og sørger for at den statiske elektrisiteten jevnlig ledes vekk fra kroppen gjennom en jordet stikkontakt. Har man ikke en slik antistatisk lenke kan en nødløsning være å berøre jordet metall, f.eks. strømforsyningen bak på PCen. Husk bare at stikkontakten må stå i når du lader deg ut og være fjernet når du setter inn eller tar ut komponenter. Og ettersom kroppen gjerne «lades opp» igjen med ny elektrisitet straks man er i kontakt med klær, tepper etc. bør utladingsprosessen gjentas med jevne mellomrom. Fremgangsmåten er altså ingen fullgod erstatning for en antistatisk lenke.

Valg av hovedkortet avhenger primært av prosessorplattformen man bestemmer seg for. Intels Pentium 4-prosessor er mest dominerende på markedet – uten at den automatisk er det best av den grunn. AMDs Athlon 64 og Athlon 64 FX er gode alternativ som blir foretrukket av både spillentusiaster og teknologibeviste brukere. Det er ikke store forskjeller mellom prosessorene som er spesifisert til å «tilsvare» hverandre verken når det gjelder ytelse – f.eks. Athlon 64 3400+ og en 3,4 GHz Pentium 4. Man kan her merke seg at Intel nå benytter modellnavn, og en 3,4 GHz Pentium 4 finnes med betegnelsen 550 eller 650. 650-varianten har 64-bit utvidelse og større hurtigbuffer, noe som gjør den noe raskere – og dyrere. Athlon 64 er i dag noe rimeligere enn sammenlignbare Pentium 4-prosessorer. Et annet argument også for å velge Athlon 64 er lavere varmeutvikling, noe som igjen kan resultere i mindre støynivå.

Funksjonaliteten til hovedkort kan være mer avgjørende enn egenskapene til prosessoren. F.eks. finnes det hovedkort for Athlon 64 der man har mulighet for to grafikkort som samarbeider om 3D-prosesseringen og har brannmur integrert i nettverkskontrolleren – for Pentium 4 finnes det hovedkort som tilbyr mer avanserte RAID-løsninger. Man må dermed se hovedkortet opp i mot de krav man stiller til funksjonalitet. Vår erfaring er også at hovedkort basert på Intels egne brikkesett jevnt over har hatt mindre stabilitets- og kompatiblitetsproblemer – kvaliteten for hovedkort kan imidlertid variere fra modell til modell for begge prosessorplattformene. Det kan altså være valget av prosessor blir avhengig av hvilket hovedkort du ønsker.

Hvis vi anser prosessoren som PCens hjerne er hovedkortet PCens nervesystem. Hovedkort er som nevnt utformet for bestemte prosessortyper og dette angis av typen kontakt / sokkel (eng. socket) som benyttes. Socket A, Socket 754 og 939 er designet for AMDs prosessorer, mens Socket 478 og 775 er designet for Intels prosessorer. Heldigvis angir mange leverandører produsentnavnet først for å unngå at forvirring blir total.

De siste årene har hovedkortene blitt mer avanserte ved at stadig mer funksjonalitet leveres integrert, f.eks. grafikk, lyd, nettverk etc., og dette har nærmest eliminert behovet for tilleggskort. Vel og merke hvis man ikke stiller store krav til grafikkytelsen. Brikkesettet er den mest sentrale delen av hovedkortet, og mye av kortets egenskaper er direkte avhengig av brikkesettet. Dette gjelder f.eks. hvilke prosessorer som støttes, hvilken minneteknologi som benyttes, antall USB-porter m.m. Brikkesettet består gjerne av en eller to brikker, men kan igjen ha tilleggsbrikker for økt funksjonalitet. Det vanligste er to brikker, og man omtaler det gjerne som nord- og sørside. Nordsiden vil normalt styre kommunikasjon mellom minne, prosessor og AGP, mens sørsiden inneholder bl.a. harddiskkontroller og USB-kontroller, samt grensesnitt mot ekstrabrikker.

Når det gjelder valg av kort vil vi anbefale at man studerer funksjonaliteten nøye. Det trenger ikke være stor forskjeller på verken ytelse eller pris, men enkelte kort kan inneholde funksjonalitet du kanskje ikke trenger, f.eks. spesielle løsninger for overklokking eller RAID.

Mer informasjon om aktuelle hovedkort og brikkesett finner du i Dataguiden.

Det er først og fremst personlige preferanser som avgjør valg av kabinett, men tenk nøye over hva du trenger av installerte komponenter, slik at du ikke ender opp med noe som blir for lite eller – det som kanskje er mest vanlig – unødvendig stort.

Ved oppgradering av enkeltkomponenter er det ofte ikke nødvendig å kjøpe nytt kabinett, men skal du bytte hovedkort må du ta noen forhåndsregler. Først og fremst må hovedkortet passe inn i kabintettet rent fysisk og det må være plass til alle kontaktene i åpningen på baksiden. Har du et kabinett som følger ATX-standarden skal det være uproblematisk å montere inn tilsvarende hovedkort.

Også for kabinett kan det være relevant å se på tester, samt se bilder av kabinettet også innvendig. I dag har man også kabinetter som er spesielt tilrettelagt for lavere støynivå, bl.a. gjennom vibrasjonsdemping for harddisker.

Ved oppgradering eller bygging av ny PC må også avkjølingsbehovene for kabinettet vurderes. For nyere konfigurasjoner vil det normalt alltid være behov for minst en vifte bak i kabinettet – har man flere disker, eller ekstra kraftige konfigurasjoner, kan flere kabinettvifter være nødvendig. Hvis kabinettet støtter 120 mm vifter er dette en fordel støymessig.

Har man et kabinett som følger ATX-standarden skal det være uproblematisk å montere inn den nye strømforsyningen. Standarden beskriver hvor skruehull og kontakter skal være, og strømforsyningen er som regel festet med fire skruer som løsnes fra baksiden av kabinettet. I en del tilfeller kan det være også være nødvendig å montere ut enkelte komponenter for å få den ut.

Ved bytte av hovedkort må man også passe på at strømforsyningen passer til det nye hovedkortet. En strømforsyning med 24-pinners kontakt (som benyttes på mange nyere Athlon 64- og Pentium 4-hovedkort) kan også fungere på hovedkort med 20-pinners kontakt, men det krever en adapter. En slik adapter selges av mange forhandlere og koster ca. 50 kroner.

Skal du skifte eller oppgradere strømforsyningen i en gammel PC er den største utfordringen gjerne å få koblet fra kontaktene som går til de forskjellige komponentene. Her må du bruke litt makt samtidig som du må være forsiktig – ikke vrikk for mye da dette kan skade kontakten på komponentene. Et tips er å bruke et flatt skrujern. For å løsne kontakten som går til hovedkortet er det viktig at man drar i kontakten, og ikke i ledningene. Gjør man dette kan man dra ledningene ut av kontakten - enten helt, eller i den grad at det blir dårlig kontakt. Det er en liten lås som holder kontakten på plass - denne må presses ut for at kontakten skal kunne løsnes.

En del strømforsyninger har en tynn kabel som kobles til en av kontaktene for vifter på hovedkortet. Dette er for å overvåke viften i strømforsyningen og ved hjelp av programvare kan det genereres en alarm hvis viften går under en angitt hastighet eller stopper helt opp. Eventuelt kan det settes opp at maskinen skal slå seg av automatisk. Det er faktisk ganske vanlig at viften i strømforsyningen slutter å fungere. En slik vifte er ikke spesielt dyr, men å skifte denne selv er ikke noe vi anbefaler - ikke skru opp strømforsyningen!

NB! En rekke strømforsyninger gir mulighet for at man kan velge 110 eller 220V ved hjelp av en bryter. Pass på at bryteren er satt til 220V (evt. 230V). Hvis denne står på 110V kan du risikere en skikkelig smell (både rent fysisk og økonomisk) når du slår på strømmen!

Strømforsyningen er en av delene i en PC som det er mest sannsynlig at må byttes pga. feil. Det kan også være aktuelt å skifte strømforsyning for å redusere støynivået eller at man på grunn av andre oppgraderinger har behov for en kraftigere strømforsyning. Bytter man f.eks. til kraftigere prosessor eller grafikkort, og beholder kabinettet fra den 2-3 år gamle PCen med 300W strømforsyning, trenger man også en kraftigere strømforsyning. 350-400W er gjerne påkrevd for å få en stabil konfigurasjon. En hardt belastet strømforsyning vil også kunne øke støynivået i PCen da mange har temperaturregulert vifte, og hard belastning gir varmere strømforsyning. Se vår tabellen for en veiledende oversikt over hva de ulike komponentene i moderne PCer kan trekke av strøm.

Når du har åpnet esken og den antistatiske posen til hovedkortet kan du bruke både eske og pose som underlag for videre montering. Du bør installere både prosessor, kjøleelement og minnemoduler før hovedkortet monteres inn i kabinettet. Sørg også for å ha hovedkortets manual lett tilgjengelig. Her vil du finne tegninger som gjør det enklere å identifisere alle kontakter.

Hvordan prosessoren monteres er avhengig av prosessortype. Vi kan først starte med Athlon XP/64 og Sempron, samt Pentium 4 og Celeron i Socket 478-versjon: Når prosessoren skal monteres ned i sokkelen må du første åpne låsen ved å skyve opp spaken på siden av prosessoren. Først når denne spaken er trekt helt tilbake kan du sette inn prosessoren.

Den kan bare monteres en vei og her nytter ikke å presse eller bruke noen form for makt. Se først på prosessorsokkelen på hovedkortet og lokaliser det eller de av hjørnene som ikke har noen hull (avhengig av prosessortype kan det være ett eller to hjørner uten hull). Tilsvarende vil det ikke være pinner på ett eller to av hjørnene på prosessoren. Dette gjør det lett å beregne hvordan prosessoren skal stå. Når prosessoren er satt på plass i sokkelen låses den fast ved å trekke spaken tilbake. Etter at prosessoren er montert på hovedkortet kan kjøleelementet (kjøleribbe og vifte) monteres.

For nye Pentium 4 og Celeron D i såkalt LGA775-versjon er designet nok så forskjellig. Disse prosessorene har ingen pinner – pinnene er flyttet til prosessorsokkelen. Dette designet gjør at man ikke så lett bøyer pinnene å prosessoren, men derimot er pinnene i prosessorsokkelen svært følsomme – blir en av disse trykt ned vil den ikke få kontakt med kontaktpunktet på prosessoren. Ved å se på hakk på siden av prosessoren kan man se hvilken vei den skal stå. Videre er det en spesiell klemmemekaniske som holder prosessoren på fast. Når et hovedkort er nytt må et beskyttelsesdeksel fjernes fra denne klemmen.

For å få best mulig kontaktflate mellom prosessor og kjøleribbe (og dermed best mulig kjøleeffekt) benyttes en varmeledende pute eller varmeledende pasta. På prosessorer som selges i kitt sammen med kjøleelement eller såkalte «boxed»-varianter er det gjerne montert en slik pute under kjøleribben (kalt Thermal Pad). Kjøper du kjøleelement separat leveres også mange av disse med en påmontert pute. Pute eller kjølepasta er imidlertid svært viktig så sjekk at dette er på plass – og man skal kun bruke en av delene.

Neste steg blir å feste selve prosessorkjøleren. Her er det mange forskjellge løsninger – noen kjølere festes til en brakett som står rundt prosessoren, noen «klikkes» på plass gjennom hull på hovedkortet, mens andre har festemekanismer som gjør at den skrus fast i hovedkortet. Det er designstandarder for dette, og så lenge du har kjøler til rett type prosessor vil det passe. Mange av kjølerne som selges i dag kan benyttes for de fleste prosessorene som nå er aktuelle.

Etter av kjøleelementet er montert må viften få strøm. I dag er den vanligste løsningen at man kobler viften til en kontakt på hovedkortet. En litt eldre løsning er at viften får strøm direkte fra strømforsyningen.

Har du en PC som er et par år gammel PCer og kun har 256 MB minne vil det være mye å hente på en minneoppgradering. Både operativsystem og sikkerhetsverktøy som antivirus og personlig brannmur trekker mye minne allerede før du har startet applikasjonene du ønsker å jobbe i.

En oppgradering fra 256 til 512 MB trenger ikke å koste mer enn 500 kroner og vil gi en vesentlig ytelsesforskjell, gjerne så mye som 25 prosent. Ved kjøp/bygging av ny PC anbefaler vi at man satser på 1 GB først som sist. Prisforskjellen fra 512 MB til 1 GB trenger ikke utgjøre mye.

For dagens PCer må gjerne parvis like moduler installeres for best ytelse. Valg av minnemoduler avhenger selvsagt av hovedkort, men PC400 (PC3200) DDR SDRAM eller PC533 (PC4200) DDR2 SDRAM er det mest vanlige.

I dag benyttes DIMM-moduler enten man kjøper SDRAM, DDR SDRAM eller DDR2 SDRAM. Montering av minnemodulene er relativt enkelt, men hold alltid på sidene av brikken for å unngå å komme i kontakt med selve kontaktene på brikken. Hvilken vei modulen skal stå ser du ved å studere kontaktene på modulen opp mot sokkelen: I sokkelen er det to opphøyninger for vanlig SDRAM og én for DDR/DDR2 SDRAM – disse opphøyninger skal samsvare med hakk i minnemodulen. Press modulene enkeltvis ned i sokkelen samtidig som du skyver inn låsene i ytterkant. Vær forsiktig med å bruke for mye makt. Gjør du det riktig vil du føle at de knepper på plass.

Når prosessor, kjøleelement og minnebrikker er påmontert er du klar for å flytte hovedkortet inn i kabinettet. Du første du må gjøre er å montere såkalte «stand-offs» i bunnen av kabinettet. Dette kan være montert inn i kabinettet i utgangspunktet, men man må sjekke at det er samsvar mellom stand-off-skruene og skruhullene i hovedkortet. Er det en stand-off der det ikke er hull risikerer man kortslutning. Ofte er det minst seks eller ni hull som skal benyttes. Platen i kabinettet har gjerne langt flere hull en dette, så man må studere hovedkortet for å se hvem som skal benyttes. Det er særdeles viktig at man ikke monterer fester i et hull som ikke har matchende hull på hovedkortet. Skjer dette kan det resultere i en kortsluttning.

På ATX-hovedkort er I/O-portene montert fast på kortet og det vil derfor være nødvendig å montere en plate bak i kabinettet med hull som passer til kontaktene på hovedkortet. Denne platen leveres sammen med hovedkortet og må eventuelt byttes ut med den platen som står i kabinettet fra før.

Du kan nå sette hovedkortet inn i kabinettet, men vær forsiktig slik at du ikke skrape borti kritiske deler. Nå er stort sett alt av deler kritisk på et hovedkort, men sørg for at du holder i hjørnene eller f.eks. PCI-kontaktene på kortet og ikke på prosessorkjøler, kondensatorer etc.. Bruk så mange skruer som det er mulighet for på hovedkortet. Benytter du ikke alle festene kan dette medføre problemer når du eller noen andre ved en senere anledning skal montere minnemoduler eller tilleggskort. Sammen med kabinettet følger det gjerne med en del pakninger, enten av papp eller gummi som passer med legeringen rundt skruehullene på hovedkortet. Det vil være en fordel å benytte disse siden de skal forhindre direkte kontakt mellom skruen og hovedkortet – noe som kan resultere i en kortsluttning.

Når hovedkortet er tilstrekkelig festet i bunnplaten i kabinettet kan du montere den brede ATX-kontakten fra strømforsyningen. Kontakten låses ved hjelp av en plastklemme, så sørg for at den presses helt ned i sporet. Monter deretter den noe mindre og firkantede kontakten som leverer strøm til prosessoren (ofte er dette en tvunnet ledning som er gul og svart og kontakten er vanligvis plassert i nærheten av prosessoren).

Fra kabinettet er det ledninger til lys og knapper i front som må kobles til hovedkortet. Normalt er det snakk om av/på-knapp, reset-knapp, kabinetthøyttaler, lys som indikerer om det er aktivitet på harddisken og om PCen er påslått. Hvordan disse ledningene kobles kan variere fra hovedkort til hovedkort så her må du følge beskrivelsen i dokumentasjonen til ditt hovedkort. Det er nå vanlig at kabinetter både har USB-porter, utgang for hodetelefon og inngang for mikrofon i front av PCen. Noen har også FireWire-kontakt eller minnekortleser. Disse kablene er gjerne montert i kabinettet, men må tilkobles hovedkortet. Også her må du referere til hovedkortets manual. Merke deg imidlertid at det kan være lett å koble feil mellom USB og FireWire. Dette kan få fatale følger når du plugger inn eksterne enheter. Og er det noe du ikke har lyst til er det å kortslutte både PC og DV-kamera.

Med det samme du er i gang er det en stor fordel å tvine sammen flest mulig av disse små ledningene slik at det blir ryddigere i kabinettet. Det greieste vil være å bruke plaststrips eller en isolert stålvire.

Når alle kontakter er forskriftsmessig montert er du klar for å teste systemet – vel og merke hvis hovedkortet du har valgt har integrert grafikkløsning. Skal det benyttes et dedikert grafikkort monteres dette først.

Løsne den lange og smale beskyttelsesplaten ovenfor AGP- eller PCI Express-kortplassen i kabinettet og press kortet på plass. Sørg for å feste kortet i kabinettet med en skrue, samt feste låsen som er i bakkant av grafikkortkortplassen på mange hovedkort. Kraftige grafikkort er relativt store og tunge og kan lett falle ut av sporet nå PCen snues rundt eller settes på høykant. Grafikkort kan trekke mye strøm og noen har gjerne en egen strømkontakt for direkte tilkobling til strømforsyning. Pass på at denne monteres.

Med grafikkortet på plass kan du koble til strøm, skjerm, mus og tastatur og starte opp PCen. Hvis de interne viftene starter, høyttaleren piper og du ser på skjermen at oppstartsekvensen starter (og riktig antall MB med internminne telles opp) er dette en god indikasjon på at du har gjort ting riktig. Du kan da skru av PCen igjen (hold av-knappen inne i fem sekunder), trekke ut strømkontakten og fortsette byggingen.

Nå skal alt være klart for å montere inn det du ønsker av harddisker og optiske enheter. Vi beskriver dette i samme avsnitt ettersom prosedyren er relativt lik.

Nye PC bør i dag ha harddisker basert på Serial ATA (SATA). Denne standarden har overtatt for Parallel ATA (f.eks. ATA/100 og ATA/133) og er mer framtidsrettet. Det er ikke mye å hente når det gjelder ytelse, men det benyttes bl.a. tynnere kabler som sørger for bedre luftsirkulering og mindre varmeutvikling i PC-kabintettet. Hver SATA-disk har dessuten sin egen kontakt på hovedkortet, så har du flere SATA-disker i tillegg til optiske enheter kreves det ingen manuelle innstillinger av jumpere for å avgjøre hvilken enhet som er «Master» eller «Slave». Dette gjør monteringen til en lek. I tillegg til ny kabel for data, er også tilkoblingen for strøm skiftet ut. Hvis strømforsyningen din ikke har strømkontakt for Serial ATA-kontakt kan det benyttes en overgang. Enkelte SATA-disker har også mulighet for å benytte gammel type strømtilkobling, men husk at bare en av kontaktene skal benyttes, og primært anbefales det at den nye typen benyttes. Kabler for Serial ATA, og strømadaptere skal følge med hovedkortet hvis det har støtte for Serial ATA.

Ved installasjon av Parallel ATA-harddisker er å viktig at man forstår innstillingene for «Master» og «Slave». Et hovedkort har som regel to IDE-kanaler og på hver kanal kan det tilkobles to Parallel ATA-enheter – altså totalt fire enheter. Noen hovedkort leveres også med ekstra en IDE-kontroller og mulighet for opp til seks til åtte enheter totalt. På selve enhetene (harddisk, DVD-brenner etc.) kan man gjerne velge mellom tre innstillinger: «Master», «Slave» eller «Cable Select». Innstillingene skjer som regel via jumpere som plasseres i en egen kontakt på enheten. Hvilke innstillinger som er hva står som regel på oversiden av disken. Ved å benytte «Cable Select» kan det se ut som om valget overlates til PCen, men i realiteten vil enheten som er plassert ytterst på kabelen bli konfigurert som «Master». Vi har imidlertid erfart at bruk av Cable Select kan gi problemer i en del PCer, og å definere Master og Slave manuelt via jumperne kan være fordelsmessig. Hvis en Parallel ATA-harddisk skal være systemdisk bør denne helst settes som Master på den primære PATA-kontakten (ofte merket IDE1). Man kan via BIOS sette opp hvilke harddisk maskinen skal starte opp fra om man har flere disker.

Å finne ut av BIOS-oppsettet er ikke spesielt gøy, men vi må sørge for at PCen har funnet alle enheter og konfigurert dem riktig før vi går videre. Både fremgangsmåte og grensesnitt kan variere fra hovedkort til hovedkort, men det enkleste vil være å la maskinen skal søke etter nye enheter automatisk ved oppstart.

På mange nye hovedkort er det en del av standardinnstillingen i BIOS at det søkes etter nye enheter ved hver oppstart. For optiske enheter vil det ikke være behov å gjøre endringer i BIOS – alt man trenger å forsikre seg om er at det ikke f.eks. har vært en harddisk på den posisjonen på IDE-kontrolleren der det nå står en DVD-brenner og at det eventuelt er satt opp manuelle parametere for denne. Ved installasjon av flere harddisker vil det også kunne være nødvendig å spesifisere i hvilken rekkefølge disse skal startes. Og når det gjelder oppstartssekvens må du huske at det også vil være nødvendig at PCen kan starte opp fra en CD-plate ved installasjon av operativsystemet.

Husk også å sjekke innstillinger for prosessorhastighet. Mange nye hovedkort i kombinasjon med nye prosessorer vil identifisere prosessorens hastighet og sette denne opp automatisk, men det er heller ikke uvanlig at prosessorens busshastighet må stilles manuelt. Hovedkortets manual vil her kunne fortelle hvordan.

Det er to innstillinger som avgjør prosessorens klokkehastighet: Busshastigheten, som er hastigheten prosessoren kommuniserer med hovedkortets brikkesett, og multiplikatoren (eng: multiplier). Hvis f.eks. en prosessor stilles inn med 18x multiplikator og 133 MHz busshastighet vil dette resultere i en klokkehastighet på 2 400 MHz. (18 x 133,3 = 2 400). I dag er normalt multiplikatoren låst, så det er kun busshastigheten som må stilles.

Vent noen minutter for å sjekke temperaturen på prosessoren. Den bør stabilisere seg på et sted mellom 30 og 65 grader. Hvis temperaturen fortsetter å stige bør du sjekke at du har montert prosessorkjøleren riktig.

Du skal nå være klar for å installere operativsystemet. Hvis det viser seg at maskinen henger under installasjon kan feilen ofte være relatert til enkeltkomponenter. Prøv da å redusere antall feilkilder ved koble fra alt annet enn kjernekomponentene, dvs. hovedkort, prosessor, harddisk og én minnemodul. Fullfør så installasjonen av operativsystemet. Når du er ferdig kan du ved hjelp av eliminasjonsmetoden forsøke å finne feilen ved å tilkoble komponentene enkeltvis.

Når systemet er oppe å kjører og alle drivere er oppdatert bør du lage en sikkerhetskopi eller et «speilbilde» av installasjonen. På den måten går det raskere å gjenopprette systemet hvis noe skulle skjære seg.

Noe vi videre anbefaler er å stressteste systemet, bl.a. med programmer som presser systemet maksimalt på forskjellige områder – som bl.a. prosessorbelastning, 3D-grafikk m.m., samt en kombinasjon. Du kan se denne artikkelen for aktuelle gratisverktøy for testing.

Å oppgradere eldre PCer kan ofte være lite hensiktsmessig. Har man et sparsommelig bruk av PCen kan det såklart være at f.eks. ekstra minne eller mer diskplass gir PCen videre liv, men større oppgraderinger kan bli nesten like dyre som å kjøpe alt nytt. F.eks. kan det være at spesielle oppgraderingsprosessorer til ditt Pentium II/III-system koster omtrent like mye som nytt hovedkort, moderne prosessor og minne – som totalt sett vil gi langt bedre ytelse. Mindre oppgraderinger av eldre systemer kan bli at man utsetter ytelsesproblemet kun i en kort tid.

Er du ikke sikker på hva du skal/kan gjøre med PCen din, hvilke komponenter du skal velge eller på annen måte har fått problemer med oppgraderingen, kan du forsøke å forhøre deg i vårt brukerforum på www.pcworld.no/forum.

Mer detaljerte innstallasjonsguider

I vår seksjon Dataguiden finner man mer detaljerte beskrivelser for installasjon og konfigurasjon ved oppgradering og bygging av PC -- bl.a. for forskjellige typer prosessorer m.m. Dataguidens seksjon for montering av PC finner du her.