Bort med siloer frem med tjenester

Jobber du i regnskapsavdelingen i en stor bedrift, er det annerledes. Da trenger du ikke drive reklame for tjenestene du yter. Ingen vet helt sikkert hva du gjør, men ingen klager så lenge de får lønn og penger igjen for reiseregningene de leverer.

I de fleste bedrifter er hver avdeling som en svart boks. Oppgavene kommer inn ett sted og resultatene ut et annet. Oftest gjenspeiler it-systemene denne måten å jobbe på. Økonomiavdelingen har sitt erp-system, selgerne sin crm-løsning og fagavdelingene sine fagsystemer.

Forstå tjenestene

Men tiden for såkalte monolittiske it-systemer kan snart være over. Løsninger hvor ulike datamodeller og forretningsprosesser lever i atskilte "siloer" er både tungvint og dyrt. Dessverre er det ofte vanskelig å koble siloene sammen. Skyhøye integrasjonskostnader spiser store deler av it-budsjettet i svære mange organisasjoner.

It-bransjen har forlengst lansert "tjenesteorientert arkitektur", eller SOA (Service Oriented Architecture), som løsning på galopperende integrasjonskostnader. SOA innebærer at forretningsprosessene ses i sammenheng på tvers av avdelinger og organisasjoner, og innebærer at hver minste modul i it-løsningene leverer et klart definert sett med tjenester til resten av "økosystemet".

Dessverre glemmer mange at det ikke er mulig å rive barrierene mellom it-systemene uten å også se nærmere på de organisatoriske skillelinjene. Når regnskapssystemet skal levere et stort antall "tjenester" til andre applikasjoner, må omverdenen også få detaljerte opplysninger om hvilke oppgaver regnskapsavdelingen faktisk utfører.

Gjøre andre ting

-- Det krever stor omstilling for å forstå at avdelingen og hver enkelt ansatt er en del av en større prosess, sier Stein Fredrik Andresen, seniorrådgiver i Steria.

Andresen har arbeidet mye med å innføre tjenesteorientering i ulike organisasjoner. Hans erfaring er at prosjekter som i utgangspunktet handler om applikasjoner og it-systemer som skal levere tjenester til hverandre, ofte sliter med å skape åpenhet om hvilke tjenester ulike avdelinger og personer faktisk produserer.

-- Tjensteorientering betyr at du får mulighet til å gjøre jobben mer fornuftig, eller det kan bety at du må gjøre andre ting enn i dag, sier Steria-rådgiveren.

En av utfordringene er å få aksept for at alle tjenesten blir lagt åpne og synlige. Det kan oppleves skummelt av de ansatte. Andresens råd er å formulere klare strategier helt fra starten.

Skriver ny kode

Også på andre siden av bordet, hos programvareprodusentene, skjer det en stille revolusjon. Alle de store leverandørene er i full gang med å "tjenesteorientere" forretningssystemer og andre applikasjoner. Det betyr at løsningene deles opp i moduler som yter tjenester til andre moduler og andre systemer.

SAP og Oracle har henholdsvis prosjekt Vienna og Fusion, mens Microsoft har sitt Green-prosjekt. Green innebar i utgangspunktet at store deler av Microsofts forretningsapplikasjoner (Business Solutions) måtte skrives om, og at kundene måtte regne med "rip and replace". Denne strategien er nå forlatt til fordel for felles funksjonalitet på tvers av applikasjonene.

I tillegg har Microsoft lansert Indigo, som er en programmeringsmodell for å implementere tjenesteorientert arkitektur. "Applikasjonsserver" Biztalk vil i framtiden bygge på Indigo.

-- Indigo skjuler meldingskompleksiteten for utviklerne. Vi har liten tro på punkt til punkt-integrasjon. Det vil være behov for noe som sitter i mellom, sier Olav Tollefsen, teknologiansvarlig for uavhengige programvarehus (ISV-er) i Microsoft Norge.

Indigo lanseres samtidig med Longhorn, men kommer også i en egen versjon for Windows Server 2003 og XP.

Tjenestebuss

Harald Løvvik i Oracle Norge er opptatt av en teknologi som kalles tjenestebuss, eller Enterprise Service Bus (ESB).

-- ESB og tjenesteorientering representerer en stor forandring av programvarebransjen, kanskje den største noensinne. Endringene vil berøre alle kunder, sier Oracles markedssjef.

Ifølge Løvvik minner forvandlingen av programvare-bransjen om det som skjedde da datamaskinene fikk en buss-struktur som gjør det mulig å sette sammen komponenter fra ulike leverandører.

-- Det vil skapes en ny struktur i markedet. Nye vinnere og tapere vil tre fram, hevder han.

En av endringene ESB fører med seg er at det blir lettere å sette sammen moduler fra flere produsenter. Definerte grensesnitt gjør at en bedrift som bruker et erp-system fra Oracle eller SAP kan "plugge inn" moduler fra mindre leverandør.

Revolusjon

Tjenestebussen sørger for fleksibel forbindelse mellom tjenestene.

-- ESB er en infrastruktur som gjør det mulig å garantere tjenestekvalitet (QoS). Dessuten må det være klart om tjenesten er synkron eller asynkron, kryptert eller ikke kryptet og mange andre parametre, sier Are Torgersen, løsningsarkitekt i IBM Norge.

Ifølge Torgersen er tjenesteorientering intet mindre enn en revolusjon. For første gang løs-kobles infrastrukturen og forretningsprosessene, noe ESB bidrar sterkt til. Men uten tjenesteorientering er bussen verdiløs.

-- ESB uten SOA blir EAI (Enterprise Application Integration, forrige generasjon integrasjonsfilosofi, red.anm.), sier Torgersen på it-bransjens stammespråk.

Standardene for web-tjenester, altså XML (Extensible Markup Language), SOAP (Simple Object Access Protocol), WSDL (Web Services Description Language) og UDDI (Universal Description, Discovery and Integration), spiller en viktig rolle i en tjenesteorientert arkitekturer fordi de beskriver protokollene for utveksling av tjenester. Men i mange tilfeller vil andre protokoller gi langt bedre ytelse.

Må orkestreres

Standard utvekslingsprotokoller og en tjenestebuss som gjør det mulig å etablere såkalte SLA-er (Service Level Agreement), er ikke tilstrekkelig for å implementere en tjenestebasert arkitektur.

Lenge var få opptatt av hvordan forretningsprosessene som bruker tjenestene skal administreres. Men i dag er BPM (Business Process Manager) et svært viktig tema for alle som arbeider med tjenesteorientering.

I det siste er særlig BPEL (Business Process Execution Language) blitt et populært verktøy for å såkalt orkestrere tjenestene, altså bestemme hvordan de ulike prosessene skal forholde seg til hverandre.

En problemstilling BPEL håndterer er hva som skjer hvis en tjeneste er nede, eller hvis det oppstår kø.

Klare grensesnitt

Tjenesteorientering betyr klart definerte grensesnitt mellom ulike moduler i det som i dag ses på som en integrert applikasjon (for eksempel et erp-system), og mellom ulike applikasjoner.

Tjenesteorienteringen betyr også at grensesnittet mellom applikasjonene og mellomvaren blir tydeligere. Det vil endre spillereglene for leverandørene av såkalte Application Server Platform (ASP).

Men modulariseringen stopper ikke der. Også integrasjons-spesialistene må endre produktene sine.

-- I dag inkluderer integrasjonspakkene ESB-funksjonalitet, adaptere og "business process manager" (BPM). Etterhvert som ESB-markedet modnes tror jeg vi kommer til å se en utvikling hvor disse elementene i større grad kjøpes hver for seg, sier Rune Wiik, teknologidirektør i ErgoGroup.

Bransjeløsninger

Wiik tror ESB-løsninger som håndterer mange protokoller kommer til å dominere markedet. Ensidig fokus på web-tjenester er farlig med tanke på blant annet ytelse.

-- Og så forventer jeg å se nedstrippede og rimelige integrasjonsmeglere som enten kjører på applikasjonsservere eller har sitt eget kjøremiljø, sier teknologidirektøren.

For integratørene blir bransjeløsninger viktigere. Og etterhvert som selve integrasjonsjobben blir enklere, kommer mye av jobben til å bestå i å etablere nye tjenester som supplerer tjenestene fra applikasjonene og fra intergrasjonsprogramvaren.

Revolusjon, kvantesprang og største endring noensinne, er noen av ordene som brukes om for å beskriver tjeneste-vinden som blåser over it-verden. En ting er i alle fall sikkert. Tjenesteorientert arkitektur er noe du må forholde deg til enten du er sluttbruker, programvareleverandør eller integratør.