It-sjefer føler de er satt på sidelinjen

Economist Intelligence Unit som er et datterselskap av tidsskriftet The Economist, har utført en stor undersøkelse om it-sjefers holdninger rundt it-virksomhetsstyring. Over 800 it-sjefer i Asia, Europa og USA ble intervjuet.

Blant de europeiske it-sjefene er det 25 prosent som mener de ikke blir tatt med på råd når den øverste ledelsen definerer forretningsprosessene. Blant de norske respondantene (15 it-direktører i de største bedriftene), var denne andelen nesten 40 prosent.

Tilsidesatt

-- Når 40 prosent av de spurte i Norge opplever det som et problem at de ikke er med i forretningsprosessene, har man en utfordring, sier Richard Lind som er nord-europeisk markedsdirektør i Mercury som har sponset undersøkelsen.

-- Spesielt når det gjelder de aller største bedriftene. Dette har nok sammenheng med at man oppfattes som et kostnadssluk og bare en leveransavdeling, sier Lind videre.

Richard Lind trekker frem en undersøkelse fra MIT gjort sommeren 2004 som konkluderte at selskaper med bra it-styring er 20 prosent mer lønnsomme enn snittet. Han mener at en del ledere bør ta dette innover seg.

-- Om du ikke inkluderer it i hvordan kan du skal legge til rette for å gjøre de riktige tingene, blir ikke bedriften spesielt effektiv, mener Lind.

Erp for it-avdelingen

Michael Gerrard som er analytiker i Gartner mener at virksomhetsstryring i it-avdelingen vil feile om man ikke kommuniserer godt med forretningsenhetene. I sin spalte i CIO Magazine skriver han at kommunikasjon må til, både fordi styringsmekanismene i it-avdelingen ikke skal gå på tvers av selskapets øvrige beslutning- og ledelseskultur. Og fordi it-direktøren ikke kan planlegge ressursbruken uten å vite forretningsenhetenes mål og ambisjoner med it.

-- Vårt budskap er at gode styringsverktøy skal gi en direkte visualisering av hva som gir mest it for pengene. For å få til dette må man kommunisere med forretningsenhetene, samtidig vil god oversikt gi it-sjefen et godt verktøy i denne kommunikasjonen, sier Richard Lind og fortsetter:

-- Nå er det it sin tur til å få et eget system for forretningsstyring i sin avdeling. Og på tre uker kan man være oppe og rulle. Det er ikke nødvendig å gjøre som Statoil å bruke en milliard kroner på SAP. Gjennom et webgrensesnitt kan man oppnå god styring.

-- Og det koster hvor mye?

-- Det kommer litt an på ambisjonene til it-sjefen. Det er vanskelig å gå ut med en pris, men man må regne med å begynne med noen hundretusen og bygge det ut derfra. Kjøp av hele pakken og dermed ha alt integrert, kan koste millionbeløp. Det er imidlertid ikke nødvendig å kjøpe alt på en gang. It-governance er en modningsprosess, sier Lind.

-- Garanterer dere suksess?

-- Ikke kontraktsmessig. Men følges metodikken vil du få god oversikt over det som i dag finnes spredt i eksempelvis Excel-ark. Du vil få oversikt over hvilke prosjekter man skal prioritere og når man kan levere, fordi du får en visuell oversikt over ressursene. Du kan eksempelvis se at forendringer i SAP eller andre systemer påvirker andre systemer igjen. Dette skjer automatisk. Ta innføring av nye regnskapsstandarder i regnskapssystemene. Dette vil påvirke bi-systemene. Når stadig flere applikasjoner jobber sammen, er det kristisk med en konsekvensoversikt, sier Lind.

-- Klassikeren "skitt inn - skitt ut" begrenser vel suksessen?

-- Det er riktig. Det er en jobb å rense alle Excel-ark og samle informasjonen. Blander man god metode med dårlig metode, er man i alle fall ikke kommet lenger. Implentasjonen er den kritiske sukessfaktoren. Både når det gjelder teknologien og arbeidsrutinene, sier Lind.